RSS Feed

Den usynlige usynlige diagnosen

sjiraff

Sjiraff er et av flere symboler for autisme. Det er flott med annerledes, orignale sjiraffer blant oss, men jeg vet ikke om samfunnet har ryddet plass for dem. Hva med de som ikke en gang har et symbol?

Jeg gikk gjennom en lang utredning som til slutt endte med en NLD-diagnose og et forvirrende tja etter Asberger-intervjuet. Jeg har i etterkant undret meg litt over den sjekkliste-diagnostiseringen de bedrev ved DPS, men tenkte ikke så mye over det i 2010. Jeg hadde aldri oppsøkt en diagnose og var ikke så opptatt av det for sju år siden heller. Jeg tenkte at hvis jeg fikk litt hjelp spilte det ingen rolle hva de kalte det.

NLD var helt nytt for meg og det var det overraskende nok for de fleste i helsevesenet også. Noen hadde lest en kort artikkel fra Statped som beskrev alle vanskene vi NLDere kan ha, og da høres det fort veldig negativt ut, for det er neppe noen som har alle trekkene. Statped hadde såvidt jeg husker et kortfattet dokument som oppsummerte NLD, men de har i dag bare et hefte på 112 pdf-sider.

Det er litt skuffende å se at det ikke har skjedd så mye de siste sju årene. Statped skriver i Skriftserie 20 (side 3) at «selv om NLD foreløpig ikke er en offisiell diagnose, kan NLD likevel betraktes som lærevanske-kategori på samme måte som f.eks. dysleksi eller dyskalkuli.» Det er altså ikke en diagnose, samtidig som den har samme status som en spesifikk diagnose. Det er veldig villedende, for det gir inntrykk av at dette stort sett dreier seg om akademiske utfordringer, men NLD har i tillegg store implikasjonee for det sosiale domenet.

Det nevnte heftet fra Statped gir en god innføring og side 11-16 (sidetall 4-9) beskriver styrker og svakheter. Det er en del overlapping mellom ulike diagnoser. Det kan derfor hende at noen av de som får diagnosen ADHD egentlig har NLD, og i noen tilfeller har de begge. Det er vanskelig å skille NLD og Asberger fra hverandre også, men jeg får av og til følelsen av at utredere legger for mye vekt på det som skal skille de to diagnosene. Snevre særinteresser skal f.eks. ikke være et typisk trekk ved NLD, men det blir feil å anta at det ikke forekommer. De sosiale vanskene skal være større hos asbergere enn hos NLDere, samtidig som det er innen kommunikasjon og tilpasning til nye situasjoner de har mest til felles. Jodene Fine, som har forsket på Asberger og NLD ved Michigan State University, skriver forøvrig i studien Magnetic resonance imaging volumetric findings in children with Asperger syndrome, nonverbal learning disability, or healthy controls at «there are similarities between the two disorders (NLD og Asberger) as children with NLD or AS experience difficulty with social relationships and with the ability to cope with novel and new environments.»

Det varierer hvor store vansker NLDere har. Noen trenger knapt nok noe tilrettelegging i arbeidslivet, mens andre ikke klarer ikke å holde på en jobb selv om de får hjelp. Noen kan ikke lese et kart eller finne fram inne i en bygning, mens andre klarer dette ganske bra. Vi er mer enn intelligente nok, men må ofte bruke andre metoder for å lære. Det er ikke snakk om misunnelse, men jeg undrer meg over hvorfor det er så lite fokus på en utviklingsforstyrrelse som 2-3 prosent av befolkningen har, noe jeg vil hevde er en betydelig andel. Den engelskspråklige verden har World Autism Day (2. april) og World Autism Month (april). Mai er Mental Health Awareness Month i USA og det er tilsvarende markeringer for MS, epilepsi, Alzheimer, diabetes etc. Jeg kjenner derimot ikke til at det finnes en NLD-dag.

Ikke at det hadde vært så fryktelig saliggjørende, men det er snodig. Jeg er glad det blir satt fokus på autismespektertilstander, men lurer på hvor NLD hører hjemme. Vi har noe viktig til felles. Jeg vil hevde at begge diagnosene fordeler seg ut over et spekter og begge kommer inn under såkalte usynlige diagnoser. «Men han ser jo så normal ut!» Ikke for å kverulere, men hvordan ser normalt ut? Det er en del med meg som stemmer godt med det du kan lese om i fagbøker, men det er også veldig mye som ikke står i bøkene. Det er derfor jeg har undertittelen mer enn autisme og NLD på denne bloggen. Vi er alle mer enn vi skal være ifølge faglitteraturen, men jeg skulle noen ganger ønske at barn som vokser opp i dag blir inkludert. Ikke bare som barn med en «lærevanske-kategori», for det høres ut som hverken det ene eller det andre.

Noen sier sågar at «NLD er ikke noen sykdom eller psykisk lidelse, men en svikt i noen livsfunksjoner som man regner med har sitt utspring i hjernens fungering» (NLD-foreningen). Noen vil si at en svikt i hjernen er noe en bør prøve å rette på. Er det der vi etter 50 år med forskning på høyre hjernehalvdels betydning for ikke-verbale funksjoner og i alle fall 40 års forskning på nonverbale lærevansker? Det virker som at selvmotsigelsene står i kø. Da kan jeg egentlig forstå hvorfor åpningskapittelet i den eneste boka om NLD på norsk har overskriften Misforståtte barn med usynlige vansker. Jeg håper litt flere vil oppdage den neste generasjonen.

Advertisements

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: