RSS Feed

En annen tilnærming til framtida: Å tenke utenfor boksen

Det tok ikke så lang tid etter at jeg skrev Norsk borgerlønn og Eliten snakker om borgerlønn før jeg spurte meg selv om det egentlig var så lurt å støtte den tanken. Det høres fantastisk ut i utgangspunktet, men hvor realistisk er det?

Det er mye som spiller inn her. Jeg skrev om bolig på den andre bloggen min nylig i Bo i en container, og var inne på at vi kan få et alvorlig problem med fattigdom i Norge. Jonas Gahr Støre uttalte til Fri Fagbevegelse at han fryktet for at vi fikk en underklasse i Norge. Det er i så fall i tråd med den utviklingen de har hatt i andre land. Det er flere i Tyskland som må ha hjelp i form av sosialstønad og matkasser selv om de arbeider, og gruppen «working poor» er økende i Storbritannia. Det er mennesker som havner under fattigdomsgrensa, og noen har heller ikke råd til et sted å bo, selv om de arbeider. Vi har alltid blitt fortalt at arbeid er veien ut av fattigdom og at arbeid garanterer et stabilt liv, men det er stadig flere i andre land som opplever at det ikke stemmer. Det er ikke utenkelig at Norge følger etter siden vi er en del av det globale markedet.

Jeg prøvde å peke på dette i en rekke innlegg da de syriske flyktningene begynte å komme hit. Jeg er for innvandring, både fordi vi trenger innvandring og fordi det er det rette å gjøre, men det var en nesten euforisk stemning fordi mange feilaktig trodde at det var høyt utdannete mennesker som kom hit. Jeg tror det er nødvendig med et rett forhold mellom nordmenn som faller utenfor, generell innvandring og arbeidsinnvandring. Det hjelper ingen om vi er veldig åpne for andre kulturer hvis vi ikke kan tilby hjelp, både til innvandrerne og til de av oss andre som allerede trenger det. Det er situasjonen i den økonomisk vanskeligste perioden som avgjør hvor mange vi kan hjelpe.

Bolig er en viktig del av et uavhengig liv. Her er noen eksempler fra USA:

Jeg liker uavhengighet. Jeg liker ikke et samfunn der alle legger seg opp i hva jeg gjør, og det er en tendens til det i Norge. Det er ikke nok å gjøre det andre forventer av oss, men vi må gjøre det på den måten andre forventer også. Myndighetene har også forventninger til oss. Det er sterke forventninger til at vi skal godta politikernes avgjørelser, og makthaverne har en tendens til å ta beslutninger basert på hva de leser i avisene og på svak forskning. Tenk deg at du vil protestere mot noe, og da mener jeg ikke én isolert markering, men en bevisst, langsiktig strategi som en aktivist. Det er f.eks. få som er villige til å innrømme at medisiner for bl.a. ADHD og enkelte vaksiner kan være risikable ned tanke på spesifikke underliggende tilstander. Det kan dermed være risikabelt å kjøre på med medisiner før en har gjennomført en skikkelig utredning, men hvis en blir overkjørt i denne vurderingen, kan det føles veldig ubehagelig å være avhengig av borgerlønn. Myndighetene kan da kople inn barnevernet og/eller true med å trekke en stønad tilbake. Det virker ikke sannsynlig i dag, men en vet ikke hva som skjer i framtida. Legemiddelselskapene Roche Holding og Novartis er forøvrig på lista over de seks største investeringene til Oljefondet i øyeblikket.

Dette virker kanskje litt konspirasjonsteori-aktig. Jeg ser ikke på dette som et problem i dag, men det kan bli problematisk hvis myndighetene skal ha for stor innflytelse over livene våre. Da kan det i tillegg bl.i et demokratisk problem. Dette er en realitet i andre land der det er veldig tette bånd mellom næringslivet og regjeringen, noe mange mener var situasjonen under President Obama i USA fordi han hadde tette bånd til bankene. Den utviklingen kommer kanskje til Norge også.

Isaac Asimov beskrev en ganske dystopisk verden i science fiction romanen The Caves of Steel i 1954. Handlingen foregår 3000 år inn i framtida og Jorda er overbefolket. Menneskene har blitt tvunget til å bo under metallkupler i byer med opp til flere titalls millioner mennesker i hver. De overlever på kunstig framstilt mat (gjær) og oksygen, men har nådd grensen for hvor mye energi de kan produsere. Rom var en luksus de færreste hadde og størrelsen på  leiligheten reflekterte hvor viktig en var i samfunnet. Dette var med andre ord et samfunn med en ekstrem kontroll, og dette ble kontrastert med såkalte «spacers». De var mennesker som hadde kolonisert 50 andre planeter. De levde i et like rart samfunn der roboter gjorde alt arbeidet, og bare tanken på å ha fysisk kontakt med andre mennesker var motbydelig. Disse planetene var nemlig kraftig underbefolket og det var derfor veldig mye rom å boltre seg på. Begge samfunnene styrte mot kollaps og løsningen ble etter hvert en ny planet der jordboerne ga opp den kraftige skepsisen sin til kunstig intelligens.

Hvis en vil forandre på noe i livet sitt, og slå inn på en slags aktivistisk linje, er det ikke dumt å starte med uavhengighet. Jeg liker på den ene siden muligheten til en garantert inntekt som ikke blir påvirket av manglende suksess på arbeidsmarkedet, samtidig som at den fremdeles oppmuntrer til arbeid, men jeg misliker også det sterke båndet til representanter som har makt til å ødelegge livene våre. Jeg er derfor ikke overbevist om at borgerlønn er framtida.

Hvis du er interessert i å kikke litt på mikrohus er Tiny House Design et godt sted å begynne. Hvis vi kan venne oss til tanken på å leve litt annerledes, litt utenfior boksen, kan små hus bli en «game changer.» Occupy Madison er mer aktivistpreget.

Advertisements

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

One response »

  1. Tilbaketråkk: Vrangsida | John Olavs skriveloft

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: