RSS Feed

Norsk borgerlønn

ringer i vannet-brosjyre

Ringer i vannet-brosjyre utstilt på en attføringsbedrift. Jeg tror myndighetene må tenke nytt om hva arbeid er.

Borgerlønn er en garantert grunninntekt til alle. Ideen kommer fra den engelske forfatteren Thomas Paine som foreslo det i et essay i 1796. Han mente at jorda var et felleseie og at alle medlemmene av et samfunn derfor burde få en grunnkapital som kompensasjon for det de mistet gjennom den private eiendomsretten. De har hatt denne type borgerlønn i den amerikanske delstaten Alaska siden 1982. De har et investeringsfond tilsvarende det norske oljefondet, og det er overskuddet fra disse investeringene som blir utbetalt som borgerlønn (kilde: Store norske leksikon).

Jeg hørte om borgerlønn for første gang for et par år siden da jeg hadde litt kontakt med Allan White, en mann fra delstaten Washington som ga ut den selvbiografiske boka Confessions of the Miner’s Canary i 2014. Jeg visste ikke så mye om det da, og tenkte at det hørtes bra ut, men hvor realistisk var det?

Jeg har i tidligere innlegg spekulert litt på hva som vil skje med arbeidsmarkedet i framtida, for det er mye usikkerhet. Norske politikere liker å snakke om at alle skal arbeide. Innvandring vil ikke koste oss ett øre, for det er jo bare å få asylsøkerne ut i arbeid. De som mottar penger fra NAV skal dessuten tvinges opp om morgenen. Det er fornuftig på mange måter, for det er ingen tvil om at arbeid ikke bare dreier seg om inntekt. Det har også stor betydning for helse og sosial fungering. Det er imidlertid mye som tyder på at vi må tenke annerledes om arbeid i framtida, for arbeid betyr ikke nødvendigvis en inntekt det er mulig å leve av.

Jeg har også vært inne på at det er mange som jobber for at maskinene skal overta stadig flere av jobbene våre. Da tenker jeg ikke bare på enkle jobber som ble automatiserte for lenge siden, men også jobber som så langt har har krevd mennesker. Den britiske avisa The Guardian skrev nylig at det japanske forsikringsselskapet Fukoku Mutual Life Insurance er i ferd med å erstatte 34 kontoransatte med IBM Watson Explorer AI. De regner med å ha tjent inn investeringen på mindre enn to år. Den samme avisa skrev om den litt komisk primitive Robear som skal hjelpe sykepleiere i framtida. Roboten er eksperimentell, og det er tydelig et stykke igjen, men det er ikke sikkert at framtida er så veldig fjern.

Det er ikke tilfeldig at Japan forsker mye på AI. Dette landet har en veldig lav fødselsrate, samtidig som det nesten ikke har innvandring. Det, sammen med en aldrende befolkning, er en dramatisk kombinasjon, og Japan har faktisk hatt en befolkningsnedgang på en millioner mennesker de siste seks årene. De legger altså opp til at det er teknologien som skal arbeide i framtida. De fleste vestlige land har nok innvandring til at det aldri vil bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft, men jeg tror Japan og land med en ekstrem kapitalisme kan drive utviklingen i en AI-drevet retning for hele verden. Det må være fristende å ansette maskiner som aldri gjør feil, aldri kjeder seg, aldri trenger pauser eller ferier, og aldri lønn. Hva skal menneskene gjøre da? Jeg håper politikerne tenker på dette før det blir en virkelighet, for vi trenger et helt annet lovverk. Kommunene må bl.a. tenke nytt om skatteinntekter.

Det er flere land som prøver borgerlønn i liten skala, og Finland har nettopp startet et to års prosjekt der 2000 menesker skal få rundt 5 000 kroner per måned. Dette er penger de skal få selv om de har annen inntekt, og det tror jeg er viktig. Dette trenger ikke koste samfunnet mer. Det er ingen som sulter i Norge. Vi har allerede ulike typer stønader for de som havner utenfor arbeidslivet i kortere eller lengre perioder. Disse har den svakheten at de ikke oppmuntrer til arbeid. Jeg var langtidsledig i 2007, men jobbet hele dette året som freelance journalist i Tysvær bygdeblad. Jeg fortsatte jobben fordi jeg trivdes veldig godt, men jeg hadde ikke noen økonomisk fordel siden dagpengene ble tilsvarende redusert. Det er mange som faller utenfor arbeidslivet enten fordi de ikke når opp i konkurransen eller fordi de ikke klarer fulltidsarbeid. Borgerlønn kan derfor hjelpe disse, for med en garantert inntekt, vil det være lettere å klare seg med deltidsarbeid. Jeg antar at borgerlønn vil erstatte alle andrer former for stønad, så mye av finansieringen er allerede på plass. Jeg tror borgerlønn vil gi samfunnet store sosiale og helsemessige gevinster, for det er ikke en fordel for samfunnet at noen er veldig fattige.

Hva tror du dette betyr for NLD og ASD? Jeg er langt fra overbevist om at verden kommer til å verdsette annerledesheten vår så sterkt at vi vinner i konkurranse med nevrotypiske. Jeg nevnte lovverk og jeg tror det hadde vært lurt hvis loven, i alle fall for offentlig sektor, åpnet for å gi jobben til den søkeren som var nærmest kravet. Jeg gikk i attføring for noen år siden, og prøvde å få utprøving på et bibliotek. Jeg søkte også på en 30 prosent stilling som bibliotekar i nabokommunen, men fikk hverken utprøvingen eller jobben. Det var nemlig absolutte krav til en bibliotekarutdanning, og det endte dermed med at de ikke ansatte noen.

Les også Norsk borgerlønn.

Robear: the bear-shaped nursing robot

Japanese company replaces office workers with artificial intelligence

 

Advertisements

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

2 responses »

  1. Tilbaketråkk: Eliten snakker om borgerlønn | John Olavs skriveloft

  2. Tilbaketråkk: En annen tilnærming til framtida: Å tenke utenfor boksen | John Olavs skriveloft

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: