RSS Feed

Live long and prosper

Jeg fabler om Alpha Centauri, et system med tre stjerner som kanskje har en beboelig planet.

Jeg fabler om Alpha Centauri, et system med tre stjerner som kanskje har en beboelig planet.
Foto: Skatebiker via Wikimedia Commons

Jeg var inne på i En ny eldreomsorg at det er lite noen vet om hvilke behov gamle autister har. Det har vært mye forskning på barn og ungdom både når det gjelder autismespekteret (ASD) og nonverbale lærevansker (NLD), men til tross for at vi er voksne det meste av livet, har det vært en bemerkelsesverdig liten interesse for å hjelpe. De som vokser opp i dag vil nok klare seg bedre fordi de får hjelp fra starten av, men det kan bli vanskelig for de som har vokst opp uten tilrettelegging i noen faser av livet.

Alle har ansvar for sin egen helse, men jeg tror det er spesielt viktig for de som har ASD og NLD. Det er ikke så originalt kanskje, men fysisk og psykisk helse har en direkte sammenheng med hvor mye eller lite vi bruker kroppen. Det er ikke tilfeldig at det for noen år siden ble snakket om å gi trening på blå resept. Jeg likte veldig godt å trene i ungdommen, og har hatt et ønske om å starte med løping igjen, men det har vært vanskelig med mer eller mindre permanent kvalme og magevansker de siste årene. Det er derfor ikke lett å opprettholde noen form for trening uten lengre opphold, men jeg får en del gratis siden jeg går og sykler mye. Jeg bor i sentrum og har derfor det meste innen en halvtimes gange. Jeg får gjerne litt ekstra belastning i form av tunge matvarer, som da jeg nylig kjøpte en hel kalkun til julemiddagen.

Jeg er ikke blant de mest sosiale, men prøver å holde kontakt med de bekjentskapene jeg har, også når jeg opplever  mye stress, og selv om interaksjon med andre gjerne øker dette nivået, blir det samtidig lettere å takle. Jeg tror det generelt er et godt råd å få mest mulig ut av livet. Livet kan være kjedelig, fryktelig kjedelig noen ganger. Det er viktig å finne måter som kan gjøre det mer interessant. Jeg liker f.eks. å haike med UFO’er. Nei, jeg har ikke mistet forstanden eller kontakten med virkeligheten, men det er spennende å se opp på himmelen en mørk vinterkveld. Det er en interesse jeg deler med dattera mi, og vi snakker mye astronomi til og fra fritidsaktivitetene hennes.

Jeg husker en episode av Winnie the Pooh jeg så sammen med dattera mi for 6-7 år siden. Eselet Eyore var hovedpersonen i denne episoden, og alle syntes synd på han fordi han gikk opp på en høyde der han satt alene og kikket på skyene, i all slags vær. De tvang han  gjennom alle mulige aktiviteter fordi de mente at de måtte lære han hvordan han skulle nyte livet, men dette gjorde han bare ulykkelig, for han likte ikke det samme som en bjørn, kanin, kenguru, ugle, Tigger eller en gris. Etter at alle hadde vist Eyore hva de mente han burde gjøre med tiden sin, og nesten drept eselet, ba lille Piglet om unnskyldning. Han trodde nemlig at de andre hadde gjort en så god jobb, men han visste ikke hva han skulle gjøre selv. Da forklarte Eyore hvorfor han kom opp på denne høyden:

I don’t come here because I’m sad; I come here because I’m happy. Let me show you something because you are a good friend.

Det var ikke grå, regntunge skyer han viste, men et fantastisk fyrverkeri av farger. Det var Eyrores fantasi, en kunstnerisk framstilling av følelsene hans. Han så verden annerledes, og når vennene hans lyttet til Eyore fikk de se verden med hans øyne. Det er det et vennskap med en autist kan gjøre for deg. Jeg tenker meg at han måtte nyte livet på sin egen måte. Han var ikke deprimert. Han var glad. Jeg har den samme gleden av å se på stjernene. Jeg vet at jeg aldri kommer til å treffe de store fiktive heltene min, som Spock og Yoda, men det gjør livet interessant å tenke på dem. Jeg liker derfor himmelen spesielt godt om kvelden. Jeg liker å tenke på at mennesker har hatt den samme fascinasjonen, selv om de kanskje ikke tenkte på aliens, siden vi bodde i huler.

UFO-feltet er forøvrig mer eller mindre dødt som et seriøst felt i øyeblikket, men de fleste har gått over til å etterforske «high strangeness.» Når det gjelder virkeligheten er de fleste fokusert på Alpha Centauri fordi det er det nærmeste stjernesystemet, bortsett fra vår egen sol. Det er litt småkomisk, for når jeg bruker Norton Safe Search som søkemotor, er de to første resultatene reklame for nettsteder som selger reiser. Jeg søkte på Alpha Centauri og fikk følgende reklame: Alpha Centauri – Best Price Guarantee. Problemet er at selv om det bare er 4,37 lysår unna ville NASAs romferge ha brukt 165 000 år på turen. Vi er langt unna den teknologien vi ser i science fiction, men det er noen som mener at warp drive er teoretisk mulig.

Det kommer sannsynligvis til å skje mye spennende de neste tiårene, og selv om det ikke er lovlig for stater å eie noe i verdensrommet, har USA vedtatt lover som skal åpne for privat gruvedrift. Det blir et viktig skritt på vei mot et samfunn med kolonier lenger og lenger ute.

Frisklivssentraler

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

2 responses »

  1. Tilbaketråkk: Autismehuset – Frihetens pris

  2. Tilbaketråkk: Autismetradisjoner | John Olavs skriveloft

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: