RSS Feed

Autisme og cosplay

«To be Jedi is to face the truth, and choose. Give off light or darkness, Padawan. Be a candle or the night.»

Jeg skriver om bokstavelig talt alt mellom himmel og jord, men holder for tiden på med å overføre mange av diverse-innleggene til den nye bloggen min, Frihetens pris. Det vil være en blanding av politikk, helse, barnevern og alt mulig annet jeg har en mening om, mens dette blir en autisme og NLD-blogg. Jeg skal altså skrive om temaer jeg mener er relevante for de som leter etter informasjon om autisme og nonverbale lærevansker.

Jeg har skrevet om cosplay her flere ganger før jeg bestemte meg for å spesialisere meg, og fikk mye oppmerksomhet for det noen mente var en fordømmende holdning. Innlegg som Den mørke sida av Cosplay, Barndommens helter blir voksne, Voksne stjeler barnas barndom, Cosplay for creepy mennBronies og My Little Pony ble neppe godt mottatt blant de som liker å reise på cosplay conventions.

Jeg vil derfor presisere at jeg synes cosplay er veldig positivt, ikke minst for de som er på spekteret. Dette var noe jeg hadde veldig lyst til å gjøre selv da jeg vokste opp, men det var ikke en mulighet da. Dette ble stadig mer populært i USA utover på 1980-tallet, men det var noe jeg bare kjente til fordi jeg som en science fiction, UFO, anime og manga-entusiast visste litt om hva ungdom i andre land gjorde. Jeg vil at dattera mi skal få oppleve det jeg ikke gjorde, og gjør derfor det jeg kan for at hun skal kunne cosplaye så lenge hun er interessert i det. Vi var nylig på Desucon i Oslo, og det blir nok flere arrangementer på oss i Oslo, Bergen og Stavanger de neste årene.

Jeg skal ikke si så mye om cosplay i dette innlegget, men viser til de nevnte innleggene som jeg har flyttet til Frihetens pris. Cosplay er svært relevant for ungdommer med NLD og autisme. En del av disse har smale eller særinteresser, og i et cosplaymiljø kan en treffe på andre som har de samme interessene. Det blir lettere å knytte vennskap, og mens en gjør det, opplever en mye moro. En får litt av den samme indre sirkel-følelsen som med russefeiring, bortsett fra at cosplay er mye mer positivt, og når en ser andre cosplayere, er det som at det ikke finnes noen is mellom mennesker som en trenger å bryte gjennom.

Vi brukte klær fra Fretex til å skape et Emily fra Glitter Force-kostyme.

Vi brukte klær fra Fretex til å skape et Emily fra Glitter Force-kostyme.

Jeg kan også forstå at noen ikke ønsker å slutte med dette, noensinne. Jeg opplevde at jeg hadde barnsligere interesser lenger enn andre. Det er ikke uvanlig at barn og ungdom på autismespekteret trenger mer tid enn andre til å utvikle seg, og de kan oppfattes som barnslige av andre. Det er derfor mer naturlig for dem enn for nevrotypiske å fortsette med cosplay et stykke inn i voksenlivet. Cosplay vil si at en kler seg ut som en figur fra populærkulturen, d.v.s. manga/anime, science fiction/fantasy eller et spill, og spiller denne karakteren. En blir en annen person, og kan f.eks. være en elev ved Hogwarts skole fra Harry Potter-universet, en figur fra Pokémon eller fra den populære serien The Seven Deadly Sins. Cosplay kan også ha den fordelen at det øker selvtilliten. Jeg har forøvrig registrert at enkelte lokalaviser har omtalt Desucon som en nerdefest eller nerdekultur. Det er nok enkelte av deltakerne som passer inn i den definisjonen, f.eks. de som kan føre en samtale på et av de to alviske språkene Tolkien utviklet til Ringenes Herre, men det er nok en del som har litt for lett for å bruke begrepet nerd om hverdagslige ting.

Jeg vil likevel hevde at det er viktig å tenke sikkerhet, for det er en tendens i dag til å tro at barna er like trygge som de var for 40-50 år siden. Det føles som at vi hører om stadig større og/eller flere overgrepssaker i media. Det er ikke lenge siden Politiet i Bergen gikk ut med informasjon i den sjokkerende Dark Room-saken. Det stod dessuten senest i dagens VG om en mann i Tromsø som var siktet for overgrep mot 74 barn. Utdanningsforbundet meldte samme dag at like mange lærere, assistenter eller barnehageassistenter har blitt dømt, tiltalt eller siktet for overgrep siden 2010. Det dreier seg om 250 barn. Kona mi og jeg er litt forsiktige. Vi oppmuntrer til selvstendighet, og lar derfor barnet vårt gå alene, eller sammen med venner når det er praktisk, men hun skal føle seg trygg på at vi ikke sender henne ut i en farlig situasjon. Jeg liker ikke å tenke at det sikkert går bra, for det er tydeligvis ikke alltid det gjør det med andre barn.

Jeg tenker, når det gjelder cosplay, at noen kan utnytte den tankegangen at alle som møter opp i et kostyme er innenfor den indre sirkelen. Det er ikke noe vi liker å tenke på, men jeg tror overgripere gjør det. Jeg tror de tenker at et arrangement med mange mindreårige som viser tillit utelukkende fordi du har det rette kostyme på deg, er noe de kan utnytte. Det betyr ikke at det skjer, men jeg synes det det blir feil å tenke at det sikkert er andre som tenker sikkerhet. Det er ganske trygt på store, offisielle arrangement, men jeg ville vært forsiktig hvis det var mer privat. Det som gjør meg mest skeptisk er personer som f.eks. har et heldekkende kostyme inkludert dyrehode på seg. Da har en ikke mulighet til å gjenkjenne personen, og det kan like gjerne være en 40 år gammel mann som inviterer barna til kroppskontakt. Det er nemlig vanlig på cosplay å klemme hverandre, og det er nesten som at en skiller seg ut som vrang hvis en avviser en klem fra et menneske som skjuler seg bak ei maske.

Det er ingen grunn til å overdrive, noe jeg mener et kjøpesenter i Sandefjord gjorde nylig. De bestemte at siden det har vært en del overgrepssaker de siste årene, ville de ikke tillate at barna satt på senternissens fang. De ville hindre en misforståelse, men det eneste en trenger å gjøre er å følge med for å hindre at noe skjer, for overgripere kan ikke gjøre noe i et gjennomsiktig miljø. Det er det samme på cosplay.

Sitatet øverst er en oppfordring til oss alle. Vi kan velge hvilke krefter vi vil kjempe for. Vi kan spre mye lys i en mørk verden, og cosplay er ikke et dårlig redskap for lyset. Det er dessverre en realitet at selv det beste vi har blir misbrukt i mørkets tjeneste, men med de rette forholdsreglene er dette en veldig positiv interesse som jeg vil anbefale. Det neste arrangementet fra Desucon er forøvrig 18. februar i Oslo Kongressenter, men hovedarrangementet går over tre dager i Lillestrøm i juni.

 

Advertisements

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: