RSS Feed

Solvang skole blir katolsk

 

Vå Frelser kirke. Skolene har en lang tradisjon for å gå i kirka like før jul. Det kan like gjerne gå tilbake til vikingenes vinterblot som kristendommen. Kirka er like mye kultur som dogme.

Skolene har en lang tradisjon for å gå i kirka like før jul. Det kan like gjerne gå tilbake til vikingenes vinterblot som kristendommen. Kirka er like mye kultur som dogme.

Høsten blir litt mer melodramatisk for hvert år. Det starter med Halloween som, til tross for at den er nesten identisk med norske juletradisjoner, blir stemplet som et salgstriks som ikke har noen betydning utover å gjøre butikkeierne rikere. Deretter kaster vi oss ut i en drøy måned med kos og nytelse, og er drittlei jula når den skal starte. Det er på den tida foreldre blir indignert og forarget over at barna deres faktisk får med seg litt norsk kultur under en kort, alternativ julegudstjeneste i skoletida.

Jeg ble ganske overrasket da Solvang skole i Haugesund besluttet å droppe årets julegudstjeneste. Skolen prøver å bruke et mangel på kommunale retningslinjer som et juridisk argument, men sier også at de er villige til å videreføre tradisjonen så lenge loven tillater det. Loven sier ifølge Solvang skole ingenting om hvor mange skolegudstjenester en må ha i løpet av skoleåret hvis en velger å ha denne tradisjonen. De skal derfor ha en gudstjeneste til våren. Jeg vil hevde at det er et brudd med tradisjonen, og det bidrar paradoksalt nok til å øke det kristne innholdet i gudstjenesten. Den sterke tradisjonen med en julegudstjeneste har mer med norsk kultur å gjøre enn kristendom, og et sterkere fokus på påske er faktisk mer katolsk enn luthersk. Vi har nok fokusert mer på jul fordi det fra førkristen tid ble sett på som viktig å spre litt glede i den mørkeste tida på året.

Mange lider under den villfarelsen at statskirka ble oppløst for noen år siden. Det stemmer for såvidt, men det er stat og kirke som har skilt lag, og ikke folk og kirke, derav navnet folkekirke. Lov om Den norske kirke sier allerede i § 1 i kapittel 1 at «lovens formål er å legge forholdene til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk-folkekirke folkekirke i Norge.»

Hva betyr så folkekirke? Det er en betegnelse som blir brukt hvis kirka har oppslutning fra størstedelen av befolkningen, og det kan vi si at folkekirka har når tre av fire nordmenn er medlemmer. Norske myndigheter har åpenbart definert Den norske kirke som en statskirke med selvråderett og mindre politisk innblanding. Loven sier videre at alle barn hører inn under Den norske kirke fra fødselen av hvis en av foreldrene er medlem. Det betyr ikke at barnet er medlem, for det blir det først etter dåpen. Det er likevel enkelt for foreldrene å melde fra hvis de ikke ønsker at barnet skal ha tette bånd til kirka.

Det er egentlig ikke så mye som har forandret seg i overgangen fra statskirke til folkekirke. Staten finansierer fremdeles Den norske kirke, og det er gode grunner til at den skal fortsette med det. Folkekirka dreier seg nemlig om langt mer enn å forkynne troen på at verden ble skapt for oss. Det er også snakk om å formidle kultur og tradisjoner som har sterke røtter i det norske samfunnet. Det handler om en symbiose der kirke/stat og folket har påvirket hverandre de siste tusen årene, samt en lang før-kristen tradisjon som kirka videreførte.

Vi tenker kanskje ikke over det, men det er denne lange, ubrutte tradisjonen mennesker i andre land beundrer og respekterer, og kanskje misunner oss for. Kona mi er f.eks. African-American og hun kommer fra et folk som mistet forbindelsen til sin kultur da forfedrene hennes ble solgt som slaver til Amerika. De måtte starte på nytt og utvikle sin egen kultur, og dette er derfor en veldig ung kultur. Vi har et barn sammen, og en del av begrunnelsen vår for å bo i Norge var nettopp at den norske kulturen er en viktig del av den multikulturelle oppveksten vi vil vil at dattera vår skal ha. Det er derfor ganske provoserende når nordmenn frivillig gir opp sin egen kultur. Det er faktisk verre enn det, for de diskriminerer også de som faktisk vil ha den norske majoritetskulturen.

Jeg vet ikke hvorfor folk gjør dette uoppfordret, men har en mistanke om at målet er å opprettholde illusjonen om at vi er mer tolerante enn andre. Vi vil være best i klassen. Jeg vil derimot hevde at respekt for andre kulturer ikke fordrer at vi nedprioriterer vår egen. Det virker å være en tendens mot å respektere minoriteter så mye at de kanskje skal få de samme rettighetene som majoriteten. Hans Fredrik Grøvan, Stortingsrepresentant for Krf, stilte følgende spørsmål til Kulturminister Torhild Widvey i fjor:

På hvilken måte vil statsråden legge til rette for at religiøse minoriteter, som er ansatt i offentlig sektor, kan praktisere sin tro på helligdager som ikke er offentlige fridager i Norge?

Da avisa Dagen skrev om dette viste Grøvan til New York der de har lagt inn to muslimske helligdager i skoleåret. Han mente at New York hadde fått det til, at de hadde bekreftet at de hadde en voksende muslimsk befolkning. Jeg synes det er et problematisk ståsted, for vi snakker om  å sidestille til dels veldig små minoriteter med majoritetskulturen. Det bor ifølge Det mosaiske trossamfunn 1300 jøder i Norge. De fleste bor i Oslo (1100), mens 160 er bosatt i Trondheim. Vi lever i et samfunn med religionsfrihet, og det finnes derfor ikke noen nøyaktig statistikk over hva folk tror på. Forskning.no  skriver i en artikkel at 55 prosent av de med en muslimsk bakgrunn i Norge er medlemmer i en moské. Vi snakker altså om en religion som har langt svakere oppslutning enn folkekirka. Det dreier seg sannsynligvis om rundt 150 000 mennesker. Det kan altså virke som at samme hvor liten en minoritet er, må majoriteten rydde plass for den. Det kan bli problematisk fordi de jødiske og muslimske fridagene er bevegelige, og faller ikke på samme dag hvert år.

Det er folk på begge sider i skolegudstjeneste-debatten som har tatt sterke ord i bruk. Jeg bruker ikke ord som sviker eller avviker, men dette minner meg litt om de brødreduellene som Bibelen har flere av. Esau var den førstefødte av Isaks to sønner, og han hadde derfor førstefødselsretten. Han solgte denne til broren sin, Jakob, en gang han var veldig sulten. Det er på en måte det nordmenn gjør. Det er ingen som tar det norske fra oss; vi gir det opp høyst frivillig. Det er kanskje rett å kalle oss svikere likevel. Vi sviker oss selv, og ikke minst neste generasjon. Det er forøvrig noen sutrete ateister som klager over at kirka har stjålet de førkristne tradisjonene. Det er ingen som hindrer nordmenn i å feire både høst og vinterblot, tenne bål ved vintersolverv, eller sende barna ut for å gå julebukk (dyrking av Tor). Det er ingen som hindrer oss i å feire sola eller bruke kirka som en møteplass. Det er ingen som har tatt dette fra oss nordmenn. Hedensk betyr forøvrig ikke satanisk, og det er derfor ingenting i veien for å gjenoppta de norske tradisjonene.

Skal jøder og muslimer få fri på sine helligdager?

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: