RSS Feed

Veien heter videre

Vår Frelser er det store landemerket i Haugesund sentrum, og sannsynligvis grunnen til at mange turister ender opp i den sidegata jeg bor i.

De fleste byer har minst ei sentral kirke som bl.a. minner oss på den vanskelige tilgivelsen.

Jeg leser for tiden «Som avtalt med legen – Når hjelpeapparatet svikter». Det er en opprørende bok om en gutt med ADHD som ble grundig sviktet fra starten av. Den beskriver bl.a. en episode fra da gutten var åtte år gammel. Mora skulle hente han på SFO og oppdaget at en sjetteklassing satt over skrevs på sønnens brystkasse og slo. Det var ingen andre i skolegården, hverken barn eller voksne.

Mobbingen hadde foregått så lenge han hadde vært elev der, men da skolen fremdeles ikke ville gjøre noe, tok mora det opp med Politiet. Skolen løy faktisk og ga en annen versjon enn den mor og sønn fortalte for å beholde det offentlige ryktet de hadde som en skole uten mobbing. Skolen hadde fram til da utelukkende snakket om gutten som et problem i samtaler med mora, og etter denne episoden ble hun sett på som et problem også.

Det er dessverre mange mobbeofre som har opplevd at mye av ansvaret blir lagt på dem. Tilgivelse skal skje umiddelbart uten noen form for krav til den skyldige. Han/hun trenger bare si unnskyld og deretter er den normale situasjonen gjenopprettet. Den skyldige trenger ikke vise noe anger eller refleksjon. Jeg vil imidlertid hevde at tilgivelse kan og bør være en lengre prosess når sviket oppleves som stort. Det er dessuten noen som feilaktig tror at alle forhold bør gjenopprettes, men det er ikke nødvendigvis ønskelig.

Hva mener du den åtte år gamle gutten og mora hans burde gjort? Jeg er ikke spesielt opptatt av hevn, men det er tydelig i den saken at de som hadde gjort noe galt (ikke bare mobberen, men spesielt skolen) ikke tok ansvar. De var ikke interessert i å innrømme at de hadde tatt noen særdeles dårlige valg. Jødene har et interessant syn på tilgivelse, som er problematisk for kristne, fordi det dreier seg om forholdet til Gud. Jeg tror likevel det fungerer mellom mennesker. Tilgivelsen foregår i flere trinn, og det er en nødvendig del av prosessen at den skyldige erkjenner å ha gjort en feil, viser at en angrer og er villig til å gi oppreisning. Dette innebærer naturligvis å be offeret om tilgivelse, men det er på langt nær nok.

Tilgivelse er vanskelig og jeg har ikke svaret, men jeg er sikker på at løsningen ikke må være å late som at alt er bra. Den omtalte gutten bør ikke være opptatt av hevn, for et hat som kanskje aldri forsvinner er neppe helsefremmende, men han bør heller ikke ha det travelt med å gjenopprette det skolen oppfatter som normalitet. Det virker å være et press mot å godta umiddelbar tilgivelse der det bare er offeret som handler, men jeg har mer tro på den jødiske modellen. Jeg går fort videre og har ikke plass til upålitelige mennesker i livet mitt, for hvis det ikke stilles krav kan en aldri stole på dem igjen. Jeg vil dessuten hevde at den aksepterte tolkningen av tilgivelse er i strid med menneskets natur.

Jeg har tenkt litt på etikk de siste dagene og dette en fortsettelse av Samarbeid lønner seg.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: