RSS Feed

Etiske utfordringer i vitenskap

Denne er også på barneavdelingen. Det er en grei teori som kanskje kan skape litt orden for noen i religionen vitenskap.

En helt grei teori, men den er ikke fri for spekulasjon og tro.

Det var populært med fem på gaten for en del år siden. Jeg husker spesielt en av den humoristiske sorten på radioen. Folk på gata fikk følgende spørsmål: Hva må du ha over bilen? Spørsmålet hadde blitt hentet fra en teoriprøve til førerprøven og korrekt svar var kontroll. Mange svarte feil fordi de tenkte for konkret.

Hva hadde du svart hvis spørsmålet var hva er vitenskap? Noen ville kanskje sagt at det dreide seg om å teste ut ideer gjennom å eksperimentere og observere. Deretter kan andre bygge videre på de ideene som bestod den første testen, mens en kan forkaste resten. Det er ikke en dårlig definisjon, men jeg ville ha svart at ja, vitenskap er det også. Det er også mer spekulasjon i vitenskap enn mange tenker over.

Da jeg gikk på lærerhøgskolen var Jean Piaget den store guden. Det var ingen lærere eller pensumbøker som stilte spørsmål ved Piagets teori om barns kognitive utvikling. Teorien ser ut til å ha vært ganske treffsikker, men denne studien hadde neppe blitt godtatt som vitenskapelig i dag. Han observerte nemlig tre av sine egne barn, og i tillegg til det lave antall deltakere er det usikkert hvor vitenskapelig solide metodene hans var.

Roger Sperry og Michael Gazzaniga var pionerer innen forskning på de to hjernehalvdelene. De kuttet forbindelsen mellom de to hjernehalvdelene på pasienter med alvorlig epilepsi. De hadde gjort det på ti pasienter da de startet den første studien, men bare fire av dem ville bli med. Teorien om at de to hjernehalvdelene har ulike oppgaver viste seg å stemme, men det kunne en ikke vite på 1960-tallet. Sperry fikk forøvrig Nobelprisen for oppdagelsen, 14 år etter at den første studien ble publisert.

Det er mange meninger om darwinismen, men det er ganske tydelig at den ikke gir klare nok svar til at vi kan bruke teorien som et fundament i et ateistisk livssyn. Jeg synes ikke det er vanskelig å kombinere evolusjonsteorien med et kristent livssyn, med unntak av det prinsippet de fleste forbinder med Darwin, survival of the fittest. Dette prinsippet fører ifølge teorien til naturlig utvalg. Fitness på Darwins tid betydde de som kunne tilpasset seg miljøet best.

Hvis det f.eks. er en fordel for fugler å ha store/mange fjør i et kaldt klima, vil et klimaskifte favorisere de som har mindre. Vi er i den gunstige posisjonen at vi kan påvirke evolusjonen. Det er bra fordi vi får beholde mange mennesker som kanskje ikke hadde blitt vurdert som nyttige for samfunnet. Vi har mer behov for en god hjerne enn store muskler i dagens samfunn. Det er mange kunstnere, ingeniører og vitenskapsfolk som hadde blitt ofret i et rent darwinistisk samfunn. Hvis vi levde i en verden der bare de som klarte å tilpasse seg raske forandringer fikk autonomi, og klarte å hevde seg, hadde det vært mange som fikk vanskelige liv. Det som er litt bekymringsfullt nå er at lvet blir stadig mer stressende og utfordrende, og det blir stadig vanskeligere for enkelte grupper å tilpasse seg. Hvis f.eks. mennesker med en atypisk nevrologi (bl.a. autisme og ADHD) skal konkurrere mot resten av feltet uten noen tilpasninger er det ikke sikkert de vinner. Adolf Hitler er sannsynligvis den beste darwinisten vi har hatt, og han ble inspirert av tanker som hadde stor støtte i USA og Europa før andre verdenskrig.

Det er mange teorier som har blitt sett på som ganske forskrudde. En av de mest spesielle teoriene i øyeblikket er «simulation hypothesis», som hevder at verden er et dataprogram, en simulasjon. De to tech-milliardærene Sam Altman og Elon Musk sponser forskning på denne teorien. Det er ikke lett å bevise, men hvis noen hadde klart å lage en simulator som var så god at alle trodde det de opplevde inne i dette programmet var virkelig, kunne vi argumentere for at det i det minste var plausibelt. Jeg tror ikke denne teorien er mer enn vill spekulasjon, men det er en påminnelse om den sterke arrogansen i vitenskap. Dette er ikke villere enn mange av de andre hypotesene forskere har prøvd å teste. Har vi rett til å avvise teorien uten videre? Jeg mener at det eneste vi kan gjøre er å si at det ikke finnes noen beviser som støtter teorien, men det betyr ikke at ideen er håpløs.

Hvis en googler evolusjonsteorien finner en mange artikler som snakker veldig nedsettende om kreasjonisme og intelligent design. Sannheten er likevel at mye handler om tillit og tro, og etter at vi har fått mye dokumentasjon om omfattende forskningsjuks må faktisk forskerne ta et ansvar. Forskere er like menneskelige som resten av oss. Det finnes derfor mange eksempler på juks, ikke minst i legemiddelindustrien,  og sågar bevisste forsøk på å ødelegge for andre. Det er ikke uten grunn at vitenskap blir omtalt som en «cutthroat business.» Det er en av ulempene med fullstendig autonomi. Alle andre må ta ansvar for de dårlige valgene de tar. Det bør være et gangbart prinsipp i forskning også.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: