RSS Feed

Strengere verdinormer

Det var tilløp til eufori i Barne -, likestillings og inkluderingsdepartementet for et par uker siden da et utvalg la fram et forslag til en ny barnevernlov. Forslaget ble ifølge nettstedet Fontene møtt med trampeklapp. Det gjenstår å se om det blir så bra, men jeg er foreløpig litt reservert.

Utvalget foreslår å gjøre «barnets beste» til et overordnet prinsipp. De viser bl.a. til § 17 i Forvaltningsloven når de foreslår at barnevernet skal stå fritt til å avgjøre hvilke dokumenter og opplysninger som skal legges fram i saken. Hvis barnevernet mener at de ikke er hensiktsmessige må vi altså uten videre bare godta at de holder tilbake informasjon.

Utvalget, som ble ledet av Christian Børge Sørensen, mener at barnevernsbarn har for mange voksne å forholde seg til, og foreslår derfor derfor å slå sammen dagens tillitsperson, talsperson og tilsynsfører. Det høres i utgangspunktet fornuftig ut, men jeg er spent på hvem som skal utnevne personen. Dette er dessuten ment for de barna som barnevernet har overtatt omsorgen for, men hva med de andre? Forslaget innebærer også at foreldre får mindre innsyn og at de dermed fjernes som part. Dette høres ut som den gamle kampen om hvem som har rett til å beskytte eller ta ansvar for barna, foreldrene eller myndighetene. Det kan virke som at utvalget vil svekke foreldrenes stilling, men skjuler det bak et påskudd om å styrke barns rettigheter.

Dette høres ikke betryggende ut. Det skal sies barnevernet stort sett gjør bra arbeid, men det er en grunn til at denne etaten tiltrekker seg negativ oppmerksomhet. Thea Totland, daglig leder i stiftelsen Barnas rettigheter, uttalte til abc nyheter i fjor at det er uheldig at sakkyndige advokater får oppdraget direkte fra barnevernet, som altså er en part i saken. Dette er lukrative oppdrag som psykologene vil ha flere av, og det kan påvirke konklusjonen deres. Sivilombudsmann Arne Fliflet uttalte i 2013 til Tidsskrift for norsk psykologforening at barnevernssaker som er til behandling i Fylkesnemdene burde dokumenteres med lyd og bildeopptak. Det har vært saker der det har vært strid om hva som ble sagt, i tillegg til at mange ikke føler seg trygge på at alle som snakker med barna kan kommunisere med dem.

Da er vi tilbake til det diffuse begrepet «barnets beste.» De som snakker med barn har en vanskelig oppgave, for alle mennesker har fordommer. Det betyr ikke at vi er bevisst at vi har disse tankene, men de kan likevel påvirke avgjørelsene våre. En av av sykepleierne hos fastlegen min går med hijab. Hun bruker et moderat, praktisk plagg som bare dekker håret, men jeg kan tenke meg at mange får ulike tanker den første gangen de åpner døra til laboratoriet og ser inn i et ansikt som vitner om en annen kultur. De ordene en saksbehandler bruker i en rapport kan styre leseren i en bestemt retning, og da er det viktig at vi velger ordene med omhu.

svarte foravrtykk og røde som går i motsatt retning

Det er populært å være litt annerledes i dag, men det er nok mer ord enn handling. Det er fremdeles vanskelig å gå sine egne veier.
Foto: Smarnad via freedigitalphotos.net

Vi sier at vi vil ha mangfold i Norge, men vi forventer likevel at alle oppfører seg norsk . Det har ikke bare med etnisitet å gjøre, for jeg vet om en del vestlige innvandrere som møter de samme forventningene. Vi får ofte kommentarer fra skolen om venner. Vi har ei datter som er veldig sosial og flink til å skaffe seg venner. Hun henger derimot ikke med de hun ikke har noe til felles med. Hun lar seg ikke presse til å late som at hun liker noe heller, men velger derimot å gå sine egne veier. Jeg synes ærlig talt hun viser både smak og selvstendighet. Hun har venner i sin egen klasse og i noen andre klasser på samme skole, men de virkelig gode vennene går på andre skoler. Hun går på mellomtrinnet, og har venner både på mellomtrinnet og ungdomsskolen. Hun har fått venner på ballett, Tween, ferieklubb, hesteridning, Barn er bra-festivalen og på den forrige skolen hun gikk på. Dette er ikke nok for noen. Jenta er elleve år, men det virker som at det allerede er et konformitetspress. Nordmenn følger stort sett normen og det kan virke som at barn skal lære dette tidlig. Hvordan kan det være negativt å oppdra barn til å ta sine egne valg så lenge de ikke skader andre?

Det kan være noen som har fordommer mot familier som bor trangt, familier som har lav inntekt, enslige mødre, de som har en hudfarge eller et livssyn en ikke føler seg komfortabel med, de som velger en alternativ livsstil, er annerledes fordi de ikke har en atypisk nevrologi (autisme, ADHD etc.). Dette har med verdinormer å gjøre. Hvor stor valgfri har vi egentlig?

Det er forøvrig noen som har fordommer om barnevernet også. Det hadde ikke overrasket meg om blogginnlegg ble rammet av leserens holdninger også.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: