RSS Feed

Våg å være voksen

family at beach

En flott dag for familien på stranda.

Hvilke forpliktelser har voksne overfor sine egne barn? Det korte svaret forteller oss at de voksne må være voksne, noe jeg var inne på i innlegget En Ensom Helt.

Jeg diskuterte dysfunksjonelle familier i innlegget fra mai, og hvis det betyr mer hva voksne tenker, føler og trenger enn barna har vi en dysfunksjonell familie. Noen familier synes det er greit å fokusere på de voksnes velvære. Tenk deg f.eks. en situasjon der barna blir brukt som terapeuter. De voksne vil i denne type situasjon si upassende ting foran barn, og de kan sågar henvende seg direkte til barna. Jeg har f.eks. hørt om tilfeller der mødre ukritisk forteller små barn at de ikke ønsker å leve lenger, og om hvor forferdelig de har det. Jeg kan se for meg at det er en del samlivsbrudd der barna har vært vitne til mye rart, og der det ikke var foreldrenes fortjeneste at barna klarte seg. Det kalles resiliens i forskningen. Jeg kjenner til et spesifikt tilfelle der ett av barna hadde alvorlig astma, men begge foreldren røykte likevel foran barna inne i huset. De samme foreldrene gjorde også den feilen at de ukritisk snakket om sine redsler foran barna.

Det er mye som ikke kommer automatisk. En skulle f.eks. tro at elever som har rett til spesialundervisning får denne fordi opplæringsloven garanterer det. Mange foreldre opplever likevel at kommunen hverken tilbyr eller informerer om denne støtten. Det er kommuneøkonomien som avgjør og foreldre må være veldig aktive. De har også et ansvar for mye av det som skjer på skolen, ikke minst mobberelatert atferd. Oppdragelse foregår hovedsakelig hjemme, ikke i barnehagen eller skolen. Jeg må derfor tenke på hva neste generasjon lærer av det jeg ikke kommuniserer direkte.

Det er et godt utgangspunkt å starte med seg selv. Jeg prøver alltid å være en ærbar far, som jeg i mange år prøvde å være en ærbar sønn. Det er opp til andre å bedømme om jeg har lykkes, og om de andre var det de ønsket å være for meg. Jeg gjør i alle fall det jeg mener er bra for barnet mitt, og det betyr ofte at jeg må sette mine behov til side. Ikke på den måten at jeg tror dattera mi må være lykkelig hele tida, for da hadde hun sannsynligvis blitt en ganske usympatisk person, men hun er verdt å kjempe for. Hun skal ikke miste barndommen før alderen krever at hun legger den bak seg.

Det er noen som mener at jeg ikke følger oppfordringen fra overskriften . Jeg er naturlig nok uenig i den konklusjonen. Jeg er en voksen for dattera mi.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: