RSS Feed

Lær barna nødvendig ulydighet

Jeg var elev på Hauge skole på 1970-tallet. Det var ikke mye snakk om tiltak mot mobbing på den tida. Det er ikke mangelvare i dag, uten at det løser problemet.

Jeg var elev på Hauge skole på 1970-tallet. Det var ikke mye snakk om tiltak mot mobbing på den tida.

Jeg jobber for tiden med ulike tekster som jeg skal sende inn til et forlag. Det blir ei bok om NLD og autismespekteret, og jeg har tenkt litt på spesifikke råd i det siste. Dette blir et kort innlegg der jeg inviterer leseren til å komme med inspill.

Det dreier seg om mobbing og overgrep, og hvordan barn kan håndtere dette. Vi sier gjerne til barna at hvis de opplever noe forferdelig må de fortelle det til voksne, som hovedsakelig er læreren. Vi var nok litt bortskjemt da vi bodde i små kommuner. Vi fikk mye hjelp på skolen, og det var ofte ikke nødvendig å spørre. Hjelpen ble ofte tilbudt og de ansatte i barnehagem SFO og skolen tok initiativ når de oppdaget et behov. Det var veldig annerledes da vi flyttet til Haugesund. Barn på autismespekteret har problem med å holde orden på ting, og de mister mye. Vi ba derfor om hjelp, men gymtøyet kom ikke hjem den første uka. Jeg gikk derfor bort på skolen for å finne det, og da lå det spredt ut over hele skolegården. Det var tydelig at andre hadde sparket det ut over, og det var ingen av de 4-5 SFO-lærerne i refleksvest som reagerte på dette.

Det har vært gjennomgangsmelodien og vi opplever derfor daglig at tøy og bøker ofte blir liggende et eller annet sted på skolen. De fleste ansatte føler muligens at de har en instruks å forholde seg til, og ingenting utenfor denne er deres ansvar. Vi kan kanskje ikke vente noe annet, men det viser muligens en kulturforskjell mellom land og by.

Jeg jobbet som lærer i en rekke år og opplevde hele spekteret når det gjelder hvordan skolen håndterte mobbing. Dattera mi ble utsatt for mobbing i andre klasse og opplevde at da hun fortalte det til oss, og vi tok det opp med skolen, ble det sendt tydelige signaler om at skolen ikke tolererte det. Foreldrene til mobberen var ikke interessert i å bidra, men læreren og rektoren tok ansvar, så dattera mi opplevde at de voksne var til å stole på i dette tilfellet. Jeg har også sett situasjoner der rektoren oppfordret offeret til å skifte skole fordi de var mer opptatt av å blidgjøre mobberens foreldre. Det var sågar ett tilfelle der vi lærere ble oppfordret til å belønne mobberen. Hvilke signaler tror du de sendte til offeret i disse situasjonene? Du er ikke verdt en dritt!

Jeg oppfordrer ikke barn til mistillit og opposisjon mot skolen, men jeg tror de må lære at de ikke kan stole blindt på alle voksne. Barn bør være klar over hva som er etisk, moralsk og lovlig atferd. Vi har ikke opplevd noe foreløpig, bortsett fra to perioder med mobbing, som det ble satt en stopper for raskt. Jeg har sett en del avisoversktifter i årenes løp om ledere (skole, fotball, speider, ungdomsklubb) som har gått langt over streken. Jeg vil hevde at det er et overgrep å sende tekstmeldinger, ikke minst bilder, til mindreårige. Det er i beste fall tegn på dårlig dømmekraft, og jeg anbefaler at all kontakt skjer med foreldrene eller andre omsorgspersoner. Det er ingen grunn til at voksne skal ha kontakt med barn uten at de foresatte vet om det. Hvis denne personen sier til barnet at han/hun ikke må fortelle det til noen, er det et veldig tydelig signal om at barnet må snakke med andre om det.

Barn på autismespekteret har en tendens til å ta ting bokstavelig. Hvis en sier at det er forbudt å si nei eller ignorere det læreren eller andre voksne på skolen sier, kan barnet lett tolke dette som et generelt påbud. Eller for å si det på en annen måte, de voksne har rett uansett. Det finnes absolutt ingen unntak, og hvis du opplever noe fælt, har det ikke noe for seg å fortelle voksne. Jeg mener ikke med dette å oppfordre til opposisjon mot skolen, men det er nødvendig lærdom for barn på autismespekteret. Barn bør lære å stole på instinktene sine, og hvis det føles feil, men en ikke er sikker, bør en snakke med noen om det.

Dette betyr ikke at barn skal vise forakt for voksne. Tvert imot, vi krever at dattera vår viser respekt, men det er ingen grunn til at hun skal betro seg til voksne som har vist at de ikke er interessert i å hjelpe.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: