RSS Feed

Resiliens: Å bestige fortvilelsens fjell

Resiliens: Psykologisk motstandskraft, de faktorer som har sammenheng med at man beholder en psykisk styrke og helse til tross for stress og påkjenninger. Store norske leksikon

Fagfolk er glade i fremmedord eller fremmede ord. Da gir de inntrykk av at de snakker fag. De skaper en barriere mellom seg selv og de som søker hjelp fra dem. Resiliens er muligens den type ord. Det har liksom ikke den samme fagterminologi-klangen hvis en bruker dagligdagse ord som robust, motstandskraft, evne til å takle stress og å klare seg tross risiko. Resiliens dekker alt dette, samt personlighetstrekk som optimisme, kreativitet og gode sosiale evner.

Det er uansett et fascinerende emne. Hva er det som får noen til å klare seg og andre ikke, selv om de har liknende erfaringer? Det blir forsket på barn og hva det er som skaper disse forskjellene, og denne artikkelen fra forebygging.no viser bl.a. til noen studier som sier at det ikke nødvendigvis er noe ved barnet selv som gjør at det klarer seg, men de relasjonene det har til andre. Jeg er likevel ikke overbevist om at svaret er så enkelt. Jeg kjenner familier i USA som lever i en vanskelig situasjon med stor fattigdom og alvorlig kriminalitet bokstavelig talt rett utenfor stuedøra. Det er mye som kan gå galt, men det varierer hvordan barn fra den samme søskenflokken klarer seg. Det er derfor ikke uvanlig at en «straight-A» student som får en god jobb etter fullførte universitetsstudier har et søsken som i beste fall blir en såkalt «working poor» hele livet. De har kanskje blitt preget av de vanskelige omstendighetene, men når de har hatt de samme menneskene i livet sitt, og de samme mulighetene, kan en lure på om noen er mer sårbare i utgangspunktet.

Jeg er muligens en del av det samme fenomenet. Jeg har beskrevet utfordringer i forhold til NLD og Asberger tidligere. Jeg vokste opp før disse diagnosene fantes, men det hindret ikke voksne i å stille en på egen hånd. Jeg vet ikke hva de voksne rundt meg tenkte, men det var nok noen som ikke hadde store forhåpninger til meg og andre som trodde at jeg ville vokse ut av hva det enn var som var problemet mitt. Det er fremdeles noen som feilaktig tror at autisme er noe en vokser ut av, men sannheten er nok mer at noen har gode nok kognitive ressurser til at de kan finne strategier som virker. De kan derfor tilpasse seg så mye at omgivelsene oppfatter dem som stadig mindre autistiske, samtidig som de ulike testene kanskje viser at de fortsatt har diagnosen. Det er likevel ikke alle som fungerer godt nok til at det er mulig, men framgang er ofte et resultat av en lang og målbevisst innsats fra foreldre og barn. Det betyr ikke at de har vokst ut av diagnosen, for de er fremdeles autister. De er autister som klarer seg, og det viser at det er mulig. Det gir håp for mange foreldre som oppdager at intervensjon stort sett er opp til dem.

Jeg ser faktisk tilbake på studiene som en positiv periode, selv om jeg hadde en god porsjon motgang. Jeg fikk minimalt med hjelp i barndommen, men oppdaget at jeg klarte meg bedre på egen hånd. Det var ikke noe å hente fra de nærmeste likevel. Det er ting en kan gjøre for å takle motgangen en opplever gjennom livet, også som voksen. Jeg har derfor klart meg bedre enn det en skulle tro. Vi har, etter at jeg stiftet familie selv, hatt et solid nettverk i de kommunene vi har bodd i, selv om det også har skjedd negative ting der. Vi har derfor kunnet bedt om hjelp når vi har hatt behov for det.

Det er også viktig å være klar over at stress og motgang er en del av livet for de fleste mennesker. Vi trenger ikke like det, men livet er faktisk sånn. Alle opplever skuffelser, men jeg prøver å se litt videre. Det skal mye til for at en krise blir et så høyt og ubestigelig fjell at det ikke har noe for seg å prøve. Jeg føler gjerne at det er det de første timene, men jeg forandrer etter hvert tilnærmingen. Da tolker jeg ting annerledes og ser etter løsninger. Det er ikke tilfeldig at vi har uttrykket «en god natts søvn.» Det får en ofte til å se utfordringer i et litt annet perspektiv. Det passer med et annet fagord her, metakognisjon. Det er innsikten vi har i våre egne tankeprosesser. Hvis vi er klar over hvordan tankene våre om en krise utvikler seg, kan det faktisk hjelpe oss. Det blir som en versjon av en sokratisk samtale der en samtaler med seg selv, eller andre, istedet for å følge den første impulsen.

Ordet think malt i en undergang.

Det er mange taggere som ikke imponerer med sin refleksjon, men denne oppfordringen fra en undergang på Bleikemyr i Haugesund er ikke dum.

Jeg har nevnt tidligere at vi har blitt meldt til barnevernet. Det har dreid seg om hevnaksjoner, og et tilfelle som jeg med en god porsjon velvilje kan kalle for en misforståelse. Vi har vært opptatt av barnets levekår og utviklingsmuligheter, og visste at selv om vi ikke hadde noen grunn til å frykte en objektiv undersøkelse, kan den skjønnsmessige vurderingen fra ulike uautoriserte ansatte i barnevernet resultere i overraskende konklusjoner. Det var derfor en skremmende tid, men vi fokuserte på løsninger og på den gode jobben vi hadde gjort så langt. Vi visste at vi gjorde jobben vår i forhold til å gi barnet vårt en god og stabil oppvekst. Jeg kan tenke meg at det hadde blitt mye vanskeligere hvis vi ikke taklet motgang.

Jeg har noen mål jeg arbeider mot. Jeg skriver på ei bok og har hatt en del teknisk motgang. Jeg startet med en gammel pc som sa takk for seg etter seks år. Jeg har deretter hatt to pc’er som andre har sølt vann på. Det har derfor ikke vært lett, men jeg holder likevel forholdsvis stø kurs. Denne bloggen har hjulpet meg til å oppdage nye ting om meg selv, men det er også viktig å være klar over at dette kan bli brukt mot deg. Det var det som skjedde i den fabrikerte bekymringsmeldingen, der en melder som ikke kjente familien presenterte falske anklager og ville spekulasjoner som fakta. Det innebærer faktisk at melderen ble brukt av informantene sine til å fremme en annen agenda.

Selvtillit er ikke en dum ting, og en kan derfor øke motstandskraften hvis en gjør ting som vil øke denne. Dette er en av funksjonene skriving har for meg. Det føles godt å kunne uttrykke seg, og det er heller ikke spesielt skuffende når andre gir positive tilbakemeldinger. Det er dessuten lurt å gjøre ting en liker, ting som gir en mer energi, eller slutte med det som bare tapper en for energi. Dette er knyttet til helse, som naturligvis har mye å si for hvordan en ser på verden. Det er fire ting jeg tror kan bidra i positiv retning: Kosthold, fysisk aktivitet, søvn og alenetid. Hvis jeg holder disse på et noenlunde jevnt nivå er det gode muligheter for at jeg takler skuffelser bedre.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: