RSS Feed

Den perfekte stormen

Believe nothing and observe everything Marshall Masters

Jeg ser en del videoer på you tube, både TV-program og radioprogram som har blitt lastet opp av mennesker  som driver med å få ut den informasjonen de mener mainstream media forsømmer. Det er ikke alt som er interessant, men jeg finner noe blant alt det rare. Det er viktig å tenke kritisk og vurdere hvor realistisk det er, for det er både bevisst desinformasjon og velmenende mennesker med temmelig spesielle meninger der. Men det kan også være nødvendig å endre sine egne meninger.

Det er også interessant å følge noen av disse for å studere den responsen de får. Sitatet øverst er forøvrig fra en mann det er vanskelig å ta alvorlig. Han snakker om et fascinerende emne, planet x eller Nibiru. Det er navnet på en hypotetisk planet i solsystemet vårt. Det er en teori som oppstod på 1840-tallet etter at matematikeren Urbain Le Verrier oppdaget uregelmessigheter i Uranus’ bane. Dette ble forklart med at det måtte være en uoppdaget planet som påvirket Uranus. Det høres rimelig ut, men det finnes foreløpig ingen beviser for at planeten finnes. Det er likevel videoer på you tube som hevder at den skal være synlig fra desember 2015, men jeg kan vel slå fast at jeg ikke er overbevist.

Det overrasker meg likevel hvor mange som blir veldig sinte. De ser ikke bare gjennom hele videoen, som noen ganger kan være opp til 2,5 timer, men de legger mye energi i en kraftfull kommentar. Deretter angriper de gjerne andre som kommenterer videoen, for det er viktig at andre tror på det samme de gjør. Det er som om de opplever store indre konflikter. Jeg har ofte fundert over hva dette dreier seg om, men kom nærmere et svar da jeg leste en artikkel i Scientific Ameican i kveld.

Artikkelen beskriver det de kaller den perfekte storm. Nei, det gjelder ikke en film med en overvurdert amerikansk skuespiller, men det er snakk om atferden vår på internett. Artikkelen omtaler tre faktorer som Art Markman, en psykologiprofessor ved University of Texas, mener utgjør denne perfekte stormen på internett. Det dreier seg om at mange er anonyme, de har en avstand til både personen og temaet de angriper, og den siste faktoren går ut på at det er lettere å være giftig mot andre når en skriver enn når en snakker med dem ansikt til ansikt.

Artikkelen siterer også Edward Wasserman, professor i journalistisk etikk ved Washington and Lee University. Han peker på at media har vært et dårlig eksempel for andre. Jerry Springer skapte store overskrifter for en del år siden, og Bill O’Reilly har presentert det samme konseptet som nyheter de siste årene. Det har blitt legitimt for programledere å trakassere og skjelle ut den de intervjuer, samt at de har sterke politiske meninger. Her er et eksempel fra O’Reilly. Han intervjuer sønnen til en mann som ble drept i 9/11:

Dette virker som et godt svar, for det var sikkert mange som var fristet til å provosere før TV åpnet opp for dette, men det virker som at Wasserman har et poeng. Jeg liker ikke reality-TV, men jeg så en sesong for mange år siden som interesserte meg litt. Jeg tror Moldvarpen startet i 2000 men det ble bare et par sesonger. Serien gikk ut på at et dusin deltakere ble delt inn i grupper som skulle utføre ulike oppgaver, mens en av deltakerne skulle sabotere uten å bli oppdaget. Mot slutten av hver episode måtte deltakerne enkeltvis svare på spørsmål om moldvarpen, og den som visste minst om den skyldige ble sendt hjem. Det var interessant å se hvor god tone det var mellom deltakerne den første sesongen. Jeg så bare noen korte glimt av den andre sesongen av Moldvarpen, men det virket som at noe hadde forandret seg, og Robinsonekspedisjonen hadde kanskje noe med det å gjøre? Den startet opp omtrent samtidig. Det er nesten som et eksperiment med en som tror han blir servert alkohol. Atferden vil forandre seg bare fordi han gjør det han tror er forventet, og det virket som at nordmenn hadde lært seg reality-atferd mellom den første og andre sesongen av Moldvarpen.

De som er sinte har åpenbart et veldig stort behov for å kommunisere meningene sine. Det er ofte helt harmløse meninger som framprovoserer noen veldig negative reaksjoner og følelser. Det er vanskelig å forstå hvorfor noen fortsetter å uttrykke dette sinnet i det uendelige (jeg snakker om de som ikke har noen grunn). Det virker nesten som at de har en konklusjon de ikke vil forandre, og de blir sinte nettopp fordi de vil beholde teorien sin. Hvorfor kan de ikke bare ignorere de folkene de ikke liker, men bruke fakta og objektivitet når de først velger i si/skrive noe?

Kognitiv dissonans kan kanskje forklare noe av dette. Denne teorien tar utgangspunktet i at mennesker søker en viss stabilitet og uforanderlighet i det de tror på, men det oppstår problemer når vi har to teorier som kommer i konflikt med hverandre. Les om definisjon på About.

Jeg skriver mye om autisme og har bl.a. vært inne på nevrodiversitet. Denne leiren mener at intervensjon er unødvendig etter som det ikke er noe galt med autister. De er innenfor en naturlig variasjon i det menneskelige genom. Noen av disse foreldrene, men spesielt i USA, blir veldig aggressive hvis du prøver å argumentere for noe annet. Det blir en hypotetisk situasjon, men tenk deg en person som mente at autisme ikke var reelt. Det var bare barn som ikke hadde lært seg folkeskikk, men hvis denne personen seinere fikk et barn som f.eks. hadde Asberger, vil det oppstå en konflikt mellom det en trodde på før og det en erfarer nå. Konflikten vil vedvare hvis en ikke klarer å tenke nytt og forandre atferd og holdninger.

Det slår meg at det ofte er to leirer som opplever nettopp dette, f.eks. innen ufologi, bigfoot, klimaforskning, vaksinedebatten etc. Det kan bli virkelig store konflikter i en person hvis denne forandrer posisjon, og det skjer derfor sjelden.

Why Is Everyone on the Internet So Angry

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

One response »

  1. Tilbaketråkk: Skinnhellige ateister | John Olavs skriveloft

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: