RSS Feed

Vi lever i ei boble

Selv planetene er en forutsetning for liv. Jupier er f.eks 1300 ganger større enn Jorda, og fungerer som et slags filter. Den tar imot mange asteroider og kometer som ellers hadde truffet oss.

Selv planetene er en forutsetning for liv. Jupiter er f.eks 1300 ganger større enn Jorda, og fungerer som et slags filter. Den tar imot mange asteroider og kometer som ellers hadde truffet oss.
Kilde: Planets2008 via Wikimedia Commons

Jeg har gjenoppdaget et par innlegg denne uka som jeg skrev for tre år siden. Jeg ble minnet om det ene innlegget da en facebook-venn delte en artikkel fra Bergensavisen om Robert Lanza. Jeg nevnte denne fysikeren i 2012 da jeg leste om en teori han utviklet, «det biosentriske universet.»

Denne nye artikkelen handler altså om det samme jeg skrev om for tre år siden (Døden er død), men når jeg leser artikkelen fra Bergensavisen tenker jeg på noen av de tingene som har opptatt meg etter det opprinnelige innlegget mitt. Det var interessant at jeg oppdaget saken fra BA akkurat nå, for det har en sammenheng med noe den 10 år gamle dattera mi sa for ei ukes tid siden. Jeg oppfordrer henne til å tenke stort og til å skrive, og vi snakker mye om verdensrommet. Hun kom med en interessant teori under middag en dag vi snakket om definisjonen av det uendelige: «Jeg tror verdensrommet slutter.» Da jeg stilte noen spørsmål for å få henne til å utdype, kom det fram at hun mener universet har en ende, og at det er der himmelen starter.

Det er vel en gjengs oppfatning at universet er uendelig, som betyr at det er andre universer (evt. mer univers) utenfor det synlige universet/hubbleverset. Da er vi inne på multiversteorien. Universene eksisterer på en måte inne i bobler, og de er derfor atskilt. En astrofysiker ville neppe gått god for spekulasjonen rundt middagsbordet vårt, men det er fascinerende å tenke seg at det er noe utenfor vårt eget univers, et univers vi ikke har direkte tilgang til fordi det er en barriere. I en 10-årings tankegang er det godt mulig at denne andre bobla/universet faktisk er himmelen. Nå er jeg ikke overbevist om at himmelen er et fysisk sted, men det er likevel en tiltrekkende tanke.

Dette bringer meg over til skapelsen. Jeg slutter aldri å undre meg over vitenskapsfolk, ikke minst innen astronomi, som snakker om at det må jo være liv andre steder. Alt annet hadde vært sløseri, for det er jo så utrolig mange stjerner og planeter. Det hadde vært rart om vi var alene. Den nærmeste stjerna, hvis vi ser bort fra Sola, er Proxima Centauri som er 4,2 lysår unna, men vi kommer ikke til å reise på en god stund. Da NASA-sonden Voyager forlot solsystemet vårt, hadde den en fart på 37 000 miles/time. Det er sannsynligvis den største farten et menneskelagt fartøy har kommet opp i, men det vil likevel ta 80 000 år å nå Proxima. Det er neppe noe liv der heller, for det er et system med tre stjerner.

En kan spekulere på hvorfor det er liv her og så få, kanskje ingen andre steder. Nå deler jeg ikke den oppfatningen noen har om at liv på andre planeter vil drepe religion. Jeg ser ikke noen konflikt mellom tanken om at Gud skapte oss på Jorda og at han skapte andre livsformer på andre planeter eller i andre universer. Men når jeg tenker på Jorda tenker jeg på teorien om fininstilling, som kanskje bare er en variant av teorien om en intelligent designer.

I astronomien snakker en gjerne om goldilocks planets eller goldilocks zone. Jeg vet ikke om det finnes noe norsk ord for dette, men i det engelske språket har de i alle fall hentet navnet fra eventyret om Gullhår og de tre bjørnene. Det er snakk om planeter i den beboelige sonen, ikke for nærme sola og ikke for langt vekke. Det er dette mange mener viser at Jorda er fininnstilt. Hvis vi hadde vært litt lengre fra Sola, hadde det vært for kaldt her og vi hadde ikke hatt flytende vann. Hvis vi hadde vært bare litt nærmere, hadde alt vannet fordampet og liv hadde vært umulig.

Universet blir gjerne sammenliknet med et urverk. Det er perfekt satt sammen. Alle delene fungerer i forhold til hverandre. Det tyder på at det var en urmaker, designer.

Universet blir gjerne sammenliknet med et urverk. Det er perfekt satt sammen. Alle delene fungerer i forhold til hverandre. Det tyder på at det var en urmaker, designer.
Foto: Kozuch via Wikimedia Commons

Vi har en fininnstilt tyngdekraft også. Det er sikkert mange nettsteder som gir presise tall for hvor sannsynlig det var at vi fikk den svake tyngdekraften vi har, men jeg skal ikke late som at jeg forstår noe av det. Jeg forstår derimot at den er veldig svak på Jorda, selv om vi opplever den som sterk. Tyngdekraften holder oss tross alt jordnære, samt at den sørger for at månen og de andre planetene holder en stødig kurs. noe som gjør livet mye lettere. Tenk deg at tyngdekraften hadde vært betydelig kraftigere. Dette tankeeksperimentet avhenger av hvor kraftigere den hadde vært, men det er gode muligheter for at alt  liv måtte ha vært mindre. Det hadde kanskje ikke vært mulig for noe større enn ei mus å leve, og tyngdekraften hadde rett og slett knust noe så stort som mennesket. Et slikt univers hadde dessuten vært ustabilt og stjerner hadde brent opp mye raskere, kanskje på bare 10 000 år. Det er ikke nok tid for intelligent liv å utvikle seg, og sannsynligvis ikke nok tid for planeter å skapes heller. En annen ting er at for sterk gravitasjon hadde kanskje fått det som utviklet seg til forskjellige planeter, til å bli kjempestore legemer (evt, gasskjemper som Jupiter; Neptun og Saturn). Med en for svak gravitasjon hadde kanskje planetene vært for langt fra hverandre. Men vi vet at vi hadde perfekte forhold for å skape Jorda og etter hvert menneskene. Det skjedde dessuten på relativt kort tid.

Dette er bare noe av faktorene for liv. Dette måtte også kombineres med bl.a. elektromagnetisme, det måtte være nok karbon og oksygen til å skape liv, universet måtte ha en balanse mellom elektroner og protoner (negativt og positivt ladet). Jeg tåler at andre kommer til den konklusjonen at det var en rekke usannsynlge uhell som i kombinasjon skapte universet og livet, men hvis disse skal holde seg til vitenskapen, det observerbare og etterprøvbare, kan de kanskje holde følelsene utenfor? Det var en av de tingene jeg likte med artikkelen i Bergensavisen. Kritikerne var kanskje en smule nedlatende, men det var ikke på nivå med de voldsomme utbruddene til religiøse ateister akkurat.

De fleste forklarer i dag opprettelsen av universet med big bang-teorien. En kan tenke seg til hva som hadde skjedd hvis denne eksplosjonen hadde vært sterkere eller svakere. Jeg antar at det hadde påvirket bl.a. gravitasjonen hvis det unge universet ekspanderte for raskt til at tyngdekraften kunne ha samlet materien i stjerner. Hvis universet hadde ekspandert saktere, kunne vi ha fått et svart hull. Noen vil kanskje si at med så mange muligheter måtte vi før eller seinere få et lykketreff, en situasjon som tilfeldigvis produserte et ordnet univers. Hvis vårt univers er bare ett av mange i et multivers er det ikke utenkelig at noen andre vant i dette lotteriet som skapte liv.

De aller fleste er enige om at universet er fininnstilt. Det som kan debateres er om det er en Gud som står bak eller om vi er en tilfeldighet. Det er nok av mer eller mindre velmenende ateister som går helhjertet inn for arbeidet med å «debunke» fininnstillingsteorien, samt noen som gjør det med så mye hat at de muligens har hatt et traumatisk møte med religion i oppveksten. Jeg hører i alle fall ikke på den type ateister. Jeg vil likevel hevde at oddsene er alt for dårlige til at tilfeldighet og tid er nok.

Det er ikke et bevis, og det er mulig at det fremdeles er mer filosofi enn vitenskap, men det styrker i alle fall den følelsen jeg har av at religion har noe for seg. Jeg kan stort sett klare meg uten de menneskene som representerer kirka, men det er ikke mye feil med innholdet. Det gir meg en god følelse å tenke på at jeg ikke er en tabbe, at Jorda ikke er en tilfedighet. Kort sagt at det er en mening.

Tyngdekraft

Finninnstilling

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

One response »

  1. Tilbaketråkk: Det store smellet | John Olavs skriveloft

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: