RSS Feed

NLD og yrkesvalg 1

Jeg får en del treff på bloggen etter at noen har søkt etter informasjon om yrkesvalg. Dette innlegget ble veldig langt. Jeg velger derfor å dele det opp, og håper del to blir litt nyttig for de som leter etter informasjon som kan hjelpe dem.

Da jeg gikk på skolen ante jeg ikke at jeg hadde nonverbale lærevansker. Det var det ingen som gjorde, for det var først på 80-tallet at noen for alvor begynte å forske på denne utviklingsforstyrrelsen som er beslektet med asbergers syndrom, og selv i dag har ikke denne forskningen høy status. Det rare er at selv om vi er voksne det meste av livet, er det veldig lite forskning på voksne med NLD.

Vi vet derfor lite om hvordan manglende veiledning og støtte påvirker livene til voksne NLD’ere, og hvilke type hjelpetiltak vi bør sette inn for å hjelpe dem inn på arbeidsmarkedet, men en kan tenke seg til hvordan det ofte går. De som klarer seg gjør det naturligvis fordi de har evner, men også fordi de gjennom gode råd og støttespillere tidlig kommer på rett karrierespor. De gjør det uten hjelp fra det offentlige. Hvis en gjør som meg, og velger feil, er det ingen hjelp å få seinere heller.

Illustrasjonsfoto fra en jobbmesse i New York. Det er mange inntrykk og mye informasjon å forholde seg til for elever i videregående skole. Jeg ble ikke mye klokere.

Illustrasjonsfoto fra en jobbmesse i New York. Det er mange inntrykk og mye informasjon å forholde seg til for elever i videregående skole. Jeg ble ikke mye klokere.
Foto: Arvind Grover via Wikimedia Commons

Da jeg ble ferdig med videregående skole ante jeg ikke hva jeg skulle ta meg til. Jeg følte meg presset til å prøve et praktisk yrke, selv om jeg hadde sterke indikasjoner på at det var helt feil, og da det ikke fungerte, fikk jeg ikke noe hjelp fra NAV heller. De har i alle år hatt fokus på korteste vei ut i arbeid, ikke på hvilket arbeid jeg kan klare eller trives i. Jeg har derfor gått på trynet mange ganger fordi jeg har prøvd å fungere i jobber jeg ikke har hatt noen forutsetninger for å klare, hovedsakelig fordi det stilles store krav til sosiale ferdigheter i nesten alle jobber, og fordi jeg har store begrensinger i forhold til teknisk forståelse (dette har blitt dokumentert gjennom flere utprøvinger i attføringsbedrifter).

Jeg visste at jeg var mer akademisk anlagt, og begynte derfor å studere etter et jeg først gikk to år på yrkesskole. Jeg tok kristendomskunnskap grunnfag og mellomfag. Det var et studium som passet meg bra, men det ble for krevende uten noen tilrettelegging. Jeg irriterer meg fremdeles over den eksamenen jeg avla på mellomfagstillegget i desember 1995. Det dreide seg om Kristologi og profetier i Det gamle og Det nye testamentet som pekte fram mot Jesus. Det var en perfekt oppgave for meg, og jeg kunne absolutt alt. Det har aldri skjedd før, men jeg klarte ikke å strukturere oppgaven, og med bare en snau time igjen oppdaget jeg at jeg ikke var ferdig med halve besvarelsen en gang. Jeg klarte å redde i land en bestått karakter, men stod igjen med et gjennomsnitt på 2,9 etter grunnfag og mellomfagsstudiet. Jeg vet ikke hvordan det er i dag, men på den tida måtte en ha et gjennomsnitt på 2,7 etter de første 3 semestrene for å kunne ta hovedfag. Jeg var temmelig langt nede da jeg reiste hjem på juleferie det året.

Jeg prøvde å ta noen strøjobber fram til sommeren og tok norsk grunnfag det neste skoleåret. Jeg gikk deretter tre år på lærerhøgskolen uten at jeg egentlig hadde tenkt fram mot hva som skulle skje etter disse årene. Jeg trivdes godt som student, men arbeid var noe helt annet. Jeg hadde hørt at lærere var som poteter; de kunne brukes til det meste. Det var vel ikke akkurat det jeg erfarte.

Karrieren min som lærer fikk ikke noen god start, for å si det mildt. Jeg havnt midt i skuddlinjen i den første jobben min. Det var en videregående skole der det hadde vært store konflikter året før. Fylket hadde ansatt en ny rektor som hadde fått i oppgave å rydde opp i stridighetene. Jeg visste ikke noe om det, men forstod på kommentarer under noen av fellesmøtene med hele personalet, at det hadde vært store interne konflikter og bitre personangrep. Jeg hadde noen utfordringer i starten. Jeg hadde fått jobben rett før skolestart og var i den ulykkelige situasjonen at jeg ikke visste noen ting om helst om klassene mine. Jeg måtte lære etter hvert, og det viste seg at disse elevene sannsynligvis ikke hadde gjort noe særlig skolearbeid siden mellomtrinnet. Det var stort fravær, store hull i kunnskapene og elevene var lite flinke til å ta med bøker. Dette var visst et kjent fenomen for de andre lærerne, og det var grunnen til at denne stillingen hadde blitt ledig. Det var nemlig en stilling alle språklærerne ved denne yrkesskolen søkte seg vekk fra. Jeg gjorde så godt jeg kunne, helt uten veiledning, i det som var en veldig krevende jobb. Både jeg og elevene viste likevel en klar framgang. Jeg snakket faktisk aldri med rektor; han var veldig utilgjengelig. Han hadde imidlertid blitt informert om den turbulensen jeg opplevde i klasserommet mitt i starten. Det var en turbulens som oppstod fordi jeg kanskje var litt rigid i forventningen jeg hadde til elevene, men det betydde ikke noe at det ble bedre da jeg tilpasset meg det nivået elevene hadde. Den eneste gangen jeg snakket med rektor var da han noen dager etter at sommerferien hadde startet, ringte og informerte meg om at jeg hadde blitt overtallig.

Dette var en fast jobb og de kunne derfor ikke gi meg sparken. Hvis det dukket opp en ledig jobb i fylket, måtte de tilby meg den. Jeg fikk derfor en annen lærerstilling i løpet av sommerferien. Jeg hadde noen startvansker der også, for overganger og nye situasjoner er vanskelig, men det gikk seg til etter hvert. Jeg var nok ikke veldig flink til å kommunisere med elevene, men de viste en bemerkelsesverdig faglig fremgang, og jeg hadde et godt samarbeid med de andre lærerne på studieretningen gjennom noen felles prosjekt. Jeg ble derfor overrasket da jeg fikk beskjed mot slutten av skoleåret at jeg ikke fikk fortsette. Rektoren hadde jobbet i NAV tidligere, og han sa at han kunne bruke kontaktene sine til å hjelpe meg videre. Han mente jeg ville passe bedre som bibliotekar. Han brukte forøvrig de samme formuleringene som den første rektoren hadde brukt, og jeg er overbevist om at de to hadde snakket sammen.

Det skjedde ingenting i forhold til NAV. Det ble vanskelig å få jobb etter dette, og jeg fikk bare jobbe på veldig utfordrende skoler. Det er den type skoler der lærerne slutter så snart de kan, fordi det i realiteten er spesialskoler uten noen spesialpedagogiske ressurser. Det innebar at det var lite utstyr og spes.ped. lærerne var kontaktlærer og noen assistenter en av og til fikk låne fra andre klasser. Jeg nekter ikke for at jeg har noen utfordringer knyttet til sosial interaksjon, og at læreryrket sannsynligvis ikke var det rette for meg, men jeg sitter likevel med en følelse av dette kunne ha vært mulig under litt roligere omgivelser, men det er kanskje urealistisk å tenke sånn.

Når det gjelder læreren som potet vet jeg ikke hvor det kommer fra. Jeg har søkt på mange bibliotekarjobber, og har prøvd å få samme type stillinger gjennom en utprøving for en attføringsbedrift. Det har blitt avslag hver gang. Ikke fordi jeg ikke kan gjøre jobben, men fordi det er et absolutt krav til utdanning fra Bibliotekarhøgskolen (eller såkalt relevant utdanning). Det har sågar vært flere stillinger på 40-50 % der det virket som at de foretrakk å klare seg uten hvis de ikke fikk en med denne utdanningen. Jeg prøvde meg som journalist også, men har møtt like stengte dører i selv de minste bygdeavisene.

Det er vel sånn at det selv blant poteter er en kvalitetsforskjell. Denne poteten ble på en måte liggende i jorda. Jeg ble ikke vurdert som en kandidat som hadde ønskelige egenskaper, men jeg tror jeg er i ferd med å finne kvalitetene mine på egen hånd. Det hjelper med ei kone som har sett noe i denne poteten de siste fjorten årene som få andre har.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: