RSS Feed

Sulten på suksess

Et lite skritt for menneske, men et stort skritt for menneskeheten
Neil Armstrong

Vi er sultne, nesten på grensen til det morbide. Fremskritt er et av de største ordene våre og vi bruker det gjerne i forbindelse med vitenskap, teknologi, rettigheter, demokrati og et moderne liv. Vi bruker ofte ordet umiddelbart etter at noe nytt har blitt innført, men det kan ta veldig lang tid før vi kan bekrefte at det virkelig stemmer.

Hvis noe skal være et fremskritt må det være oppbyggelig, men det ser vi ikke umiddelbart, selv om vi kan få det inntrykket. Det blir f.eks. ganske lettvint snakket om at likestilling utelukkende er oppbyggelig for samfunnet. Jeg tror det er det, men de som startet å snakke om likestilling som fremgang kunne ikke vite om det var positivt eller negativt for samfunnet. Det er først i dag vi kan ane konsekvensene.

kokebok fra 1951

Jeg fikk nylig ei bunke bøker fra en slektning, bl.a. denne fra 1951. Dette var en skikkelig kjernefamilie der mor selvsagt elsket huslige sysler. Boka avslører også hva som forventes av en god vertinne. Det var tider det!

Likestilling er ønskelig og det er lite tvil om at det har ført med seg mange positive ting. Det er likevel sant som de sier i reklamen at det er sluttsummen på kassalappen som teller, og den  ser vi ikke før vi kommer til kassen, veldig mye seinere. Et av biproduktene av likestilling er en lav fødselsrate. Samme hvilket parti du spør, og jeg tror det er en akseptert holdning blant folk flest også, vil de sannsynligvis svare at vi bør ha en restriktiv innvandringspolitikk. Det er egentlig et problematisk ståsted etter som vi også har en lav fødselsrate. Norge ligger i det øvre sjiktet i Europa med en fødselsrate på 1,8 barn per kvinne, mens noen land har vært helt nede på 1,4-1,5 de siste årene (bl.a. Tyskland). Det er nødvendig med en rate på 2,1 for å opprettholde en stabil befolkning (innvandring kan veie opp for en lav rate). Dette kan være ett eksempel på at det som i utgangspunktet var en veldig positiv rettighet kan ha en bakside. En annen stor ulempe er at det er langt flere konflikter på hjemmebane enn tidligere. Jeg mener ikke med det at likestilling var et feilgrep, men det er ingen tvil om at dette er en konsekvens mange ikke føler seg komfortable med. Det skal sies at likestilling ikke bare kan måles etter nytteverdien; det er også den rette måten å behandle mennesker på.

Det har i de fleste europeiske land vært en tro på at det ikke var nødvendig å integrere innvandrere. Dette kalles multikulturalisme og betyr at innvandrere kan leve på siden av samfunnet. De kan følge de tradisjoner og kulturer de tok med seg fra det landet de flyttet fra. Det skurrer veldig i den vestlige verden der det er en forventning om at alle skal følge den samme normen. Det har vært en tendens til å spesialbehandle muslimer fordi vi vil være tolerante. Det er f.eks. en spesiell bomavgift for drosjer som kjører til Sola og Flesland flyplass. Den dekker hovedsakelig et bønnerom for muslimske drosjesjåfører. Dette skjer samtidig som kristnes rettigheter reduseres fordi vi har blitt en sekulær stat. Det er forøvrig flere universiteter som legger til rette for muslimsk bønn fem ganger om dagen, mens andre religiøse grupper ikke har lignende rettigheter.

Det virket sikkert som en veldig enkel og forlokkende løsning for myndighetene over hele Europa da de satte i gang med denne naive toleransen uten å stille noen krav til minoritetene, men vi ser når det blir opptøyer i f.eks. Frankrike og Spania at det oppbyggelige, fremskrittet, åpenbarte seg som noe nedbrytende seinere når vi kunne se hele bildet.

stige inn i himmelen


Vi er en kulltur som er besatt av kortsiktig suksess og en konstant søken etter noe bedre.
Foto: Stuart Miles via freedigitaolphotos.net

Det siste store fremskrittet i forhold til personlige rettigheter er homofili. Mange opplever dette som en berikelse og noe som skal skape et bedre samfunn. Det er mulig det er det som vil skje i de kommende generasjonene, men det er umulig å si i dag. Hvis vi ser helt bort fra moral og religion er det andre problematiske ting. Det kan f.eks. påvirke den nevnte fødselsraten. Dette virker å være en kontroversiell påstand, for det er mange nettsteder og bloggere som argumenterer mot tanken om at homofili kan bidra i forhold til befolkningskontroll. Hvis vi holder oss til tørre fakta er det ingen tvil om at menn kan reprodusere langt oftere enn kvinner. Det er også et faktum at homoseksuelle menn har færre barn enn heteroseksuelle menn, og det gir et stort potensiale for befolkningsnedgang. Det er kanskje grunnen til at noen har foreslått at myndighetene oppmuntrer til homofili i India.

Homofili vil naturligvis ikke påvirke antall fødsler hvis vi snakker om en naturlig utvikling. Da er nok antallet homofile temmelig stabilt fra generasjon til generasjon, men det virker på meg som at det er en påvirkning i retning av nye legninger. Det er en annen kontroversiell debatt, for de homofile sier vel at homofili ikke er noe en blir. Det er en identitet en er født med. Jeg lurer likevel på om det er mulig å påvirke utvklingen hos et barn, og det er der jeg tror det er en trend i retning av å oppmuntre til både homofili og nye legninger. Da tror jeg ikke barnet velger det som vil være en naturlig utvikling. Jeg tenker f.eks. på Manuel fra Buenos Aires som ble født som gutt, men ifølge foreldrene insisterte gutten på å bli kalt Lulu helt siden han lærte å snakke. Han skiftet dermed identitet til jente. Det er lov å skifte kjønn i Argentina uten å ha en operasjon, hormonbehandling eller diagnose. Det virker å være flytende grenser nå. Jeg tenker også på Miley Cyrus som ikke ser ut til å finne legningen sin. Det har forøvrig vært trendy med kjønnsnøytral barneoppdragelse de siste årene, og i Sverige går noen sågar så langt at de ikke forteller barna hvilket kjønn de er. Alle ord som definerer mennesker som gutt/jente eller mann/kvinne er bannlyst.

De juridiske utfordringene ble tydelig demonstrert for noen år siden da en høyskole i Washington ikke kunne nekte Colleen Frances å bruke jentegarderoben. Denne mannen identifiserte seg som kvinne, til tross for at han ikke ville ha den behandlingen som kreves for å skifte skjønn. Det hører med til historien at det også var en svømmeklubb med mindreårige jenter som brukte det samme treningsanlegget, og denne mannen skal ha moret seg med å vise det mannlige skjønnsorganet sitt til disse jentene.

Jeg lurer på om vi går i den samme fella som vi har gjort i forhold til innvandring, spesielt muslimsk innvandring, at vi er så tolerante at vi faktisk åpner opp for diskrimnering og overgrep.  Bloggeren Gunnar Tjomlid som står bak Saksynt er en av de som ser ut til å ha en ganske ekstrem form for toleranse, kanskje t.o.m. en toleranse som er farlig for barn, og han opplevde at det stormet ganske kraftig i fjor etter en krangel han hadde med bloggeren Trude Helen Hole. Jeg tar avstand fra trusler, men så lenge folk er saklige er jeg ikke overbevist om at han egentlig hadde noen grunn til å klage på den negative oppmerksomheten han fikk. Han har sterke meninger innen et felt som kanskje støtter seg på kvasiforskning, og da må han finne seg i at noen analyserer tekstene hans. Det var det Hole gjorde da hun anklaget Tjomlid for å bagatelisere pedofil og barnepornografi.

Det var visst nok Tjomlid som kom styrket ut av den krangelen, men jeg synes selv at Tjomlids toleranse strekker seg i lengste laget. Jeg lurer på hvor det skal stoppe hvis vi følger den naturlige utvikingen en sånn presedens åpner for. Det er f.eks  noen som hevder at barn ikke tar skade av overgrep, og de legger all skyld over på samfunnets reaksjon. Det er det som skader barnet. Jeg tror vi skal være veldig forsiktige med å åpne opp for den argumentasjonen i frykt for å bryte overgriperens rettigheter. Det er forøvrig en link til Trude Helen Hole nederst på sida der hun også viser til Saksynt.

Jeg åpnet med Neil Armstrong på månen. Det var store ord, og han hadde kanskje dekning for det, for det var en stor teknologisk bragd NASA gjennomførte i 1969. De har likevel stort sett holdt seg i lav bane rundt jorda siden den tid, og en kan lure på om fremskrittet var så stort som mange trodde. Når det gjelder de vitenskapelige resultatene av ekspedisjonen lærte vel ikke NASA all verden om månen.

Jeg tror det er mange nyvinninger og rettigheter i dag som vil vise seg å ha en del baksider vi ikke så for oss. Nå skal det sies at jeg er litt pessimistisk av meg, men jeg har en mistanke om at mange vil oppleve et fremskritt som kanskje tar noen skritt fremover, men ikke så mange som vi antok da vi tok ordet fremskritt i bruk.

Bønnerom for muslimer
Befolkningskontroll
Mann bruker jentegarderoben
Trude Helen Hole
Likestillingens bakside
Kjønnsnøytral barnehage

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: