Hva er NLD?

hjerne illustrasjon
NLD’ere har en dysfunksjon i høyre hjernehalvdel. Høyre hjernehalvdel spiller en viktig rolle i kommunikasjon og organisering av sanseinntrykk, og det er der informasjonen bearbeides før den sendes videre til venstre halvdel.
Illustrasjon: Wikimedia Commons

.

Det er ikke lett å gi et kort svar, noe flere dokumenter på NLD-foreningens facebook-side illustrerer. I dokumentet «Informasjon om NLD til venner, elever og deres foreldre» skriver de at NLD er ikke noen sykdom, hjerneskade eller psykisk lidelse, men en måte å fungere på i læring og hverdag.

Det høres temmelig vagt ut, og det har med manglende forskning å gjøre. Diagnosen er under utvikling, og det foregår mye spennende forskning form tiden. Jeg har fulgt forskningen til Jodene Fine ved Michigan State University, og arbeidet hennes gir håp om at diagnosen kan bli mer offisiell. Et av problemene har vært en påstand om at denne diagnosen ikke eksisterer, samtidig som få har vært villige til faktisk å bekrefte/avkrefte påstanden gjennom å finansiere forskning. Det er dermed ikke stort mer enn antakelser som har vært grunnlaget for denne skepsisen til NLD.

Det har ikke blitt forsket mye på NLD i Norge heller, og det er derfor lite litteratur tilgjengelig. Da jeg kjøpte boka Nonverbale lærevansker (Anne-Grethe Urnes og Gro Eckhoff) i 2010 ble den presentert som den første boka om NLD på norsk. Jeg tror ikke den har fått noe konkurranse 5 år seinere. Anne Grethe Urnes har forsket på dette lenge, og skrev bl.a. en artikkel i Norsk tidsskrift for spesialpedagogikk i 2002. Der sier hun bl.a. at «det har vært langt mindre oppmerksomhet rundt barn som har vansker med oppfatning, bearbeiding og integrering av sansestimuli av ikke-verbal art. En samlebetegnelse på slike vansker er ikke-verbale lærevansker.«

Det er en grei foreløpig avklaring, men sitatet illustrerer også noe av utfordringen for mange med diagnosen. Fokuset er på barn, og selv om diagnosen er av ganske ny dato, er dette tross alt symptomer som har blitt beskrevet i alle fall siden slutten av 1960-tallet. Jeg har ikke lest litteraturen selv, men de fleste bøkene og studiene i dag viser til Helmer og Myklebust. De antydet i 1968 og 1975 at det fantes en undergruppe lærevansker som var nonverbale. Jeg vil også ta med en annen definisjon. Jeg har hentet og oversatt denne fra en studie ved State Michigan University (Margaret Semrud-Clikeman, Jodene Goldenring Fine, Jesse Bledsoe & David C. Zhu, 2013):

NLD har blitt definert som vansker med visuospatial funksjon (rom/retningsoppfattelse), taktile ferdigheter (evne til å gjenkjenne ting og orientere seg ved hjelp av berøringssansen), motoriske ferdigheter, og matematikk. Det er i tillegg flere som har foreslått vansker med eksekutivfunksjoner (utøvende funksjoner, dreier seg om nye situasjoner), oppmerksomhet, sosial persepsjon og fungering.

Da jeg vokste opp var det nok mange tegn som viste at jeg hadde NLD, men det var ingen som visste noe om denne diagnosen da.. Situasjonen er bedre i dag, men det skorter fremdeles på kunnskaper. Det kan lett bli sånn at en enten får for lite hjelp eller at en får for mye. Da blir hovedfokuset på det en ikke kan, og en blir ikke utfordret nok. Hvordan kan en se at et barn har NLD? Nonverbale lærevansker har tre hovedkomponenter:

Motorisk: Nedsatt balanse og koordinasjon. Det gjelder spesielt koordinasjon som krever konsentrasjon, arbeidsminne og orienteringsevne. For de som har disse utfordringene kan det være vanskelig med f.eks. lagspill hvis det er snakk om ei ganske stor gruppe. I fotball er det f.eks. mye en skal ha oversikten over, mange avgjørelser en må ta på kort tid, og en skal ikke minst utføre dette like godt som de andre. Det er vanskelig når en har vansker med koordinasjon og hvordan en skal posisjonere seg selv i forhold til ballen og de andre spillerne. Det tar ikke lang tid før de andre barna ikke godtar en dårlig spiller, og dette kan derfor bli en ganske negativ opplevelse. Dette kan ellers gi seg utslag i vansker med å sykle, knyte sko, kle på seg, kaste en ball og at en generelt virker klossete. Disse barna søler gjerne mye mat når de spiser og det kan ta lang tid å utvikle en funksjonell håndskrift.

Visuo-spatiell orgaisering: Vansker med å vurdere synsinntrykk og å orientere seg ved hjelp av synet. Det kan f.eks. være vanskelig å orientere seg i skolegården og inne i skolebygningen.

Sosial: Mange har vansker med å lese ikke-verbal kommunikasjon Det kan dreie seg om ansiktsuttrykk (f.eks. at en trekker på skuldrene, rynker pannen, blunker) ironi, kroppsspråk, tonen i stemmen, vansker med å se noe fra en annen persons synsvinkel, vansker med overganger og å tilpasse seg nye situasjoner.

barn spiller fotball
Fotball betyr mye i vår kultur, men spillet er mer komplisert enn de fleste tenker over.
Foto: Paul Gooddy via freedigitalphotos.net

Det er viktig å være klar over at det er snakk om et spekter, på samme måte som med en autismespekterforstyrrelse. Det er ikke sånn at alle har alle symptomene, og det er derfor mange som ikke kjenner seg igjen i disse beskrivelsene. Selv forstår jeg en god del ironi f.eks. Jeg har riktignok litt problemer med å finne fram den første gangen jeg skal til en ukjent adresse, men kan som regel finne fram den andre gangen. Barn og foreldre kan oppfatte utfordringene som betydelig mindre enn de i virkeligheten er de første årene på skolen. Barna klarer seg bra fordi de ofte er flinke til å snakke, er gode lesere og flinke til å pugge, men det blir verre seinere når det blir større krav til abstrakt tenkning, en større arbeidsmengde og mer avansert.

IQ-testene WISC (for barn) og WAIS (for voksne) er to av de viktigste redskapene for å oppdage NLD, og en stor forskjell på verbaldelen og utføringsdelen er et av de klareste trekkene ved NLD. Det kan gi store vansker med mental- og psykomotor hastighet (hvordan persepsjon påvirker handlingene), samt vansker med å løse problemer som krever visuospatial organisering, nonverbal resonnering og visuell-motorisk koordinering.

Denne testen måler i og for seg ikke den kapasiteten en har, men hvordan en klarer å utnytte det en har. Det er enkelt sagt praktisk arbeid (som innebærer gode sosiale ferdigheter) og ikke teori som betyr noe i samfunnet. Nå er det ikke én NLD-form som alle skal presses inn i, men den er forskjellig for hvert individ. Det kan derfor være noen som klarer seg veldig bra i arbeidslivet. Jeg vet f.eks. om en mann som jobber ved et stort bibliotek, og jeg antar at han må kommunisere en del med kolleger og kunder, men det klarer han altså i tilstrekkelig grad. Dette hadde imidlertid vært helt utenkelig for andre NLD’ere. For de som sliter med de sosiale ferdighetene som kreves i arbeidslivet vil det sannsynligvis være en fordel å forberede seg på et yrke der en kan arbeide selvstendig og uten veldig mye interaksjon med utenforstående.

NLD forandrer seg, eller blir tydeligere med alderen. Det er fordi de sterke sidene en har utvikler seg normalt, mens de svake sidene utvikler seg i et betydelig lavere tempo. Det er altså en utvikling der også, men denne forskjellen i tempo gjør at gapet mellom sterke og svake sider øker. Det kan være en av grunnene til at det er vanskelig å oppdage NLD ved skolestart. NLD-profilen til det samme barnet er kanskje tydeligere, eller mer avklart, et par år seinere. Et barn som er hyperaktiv i tidlige barneår kan f.eks. utvikle et normalt aktivitetsnivå i løpet av barneskolen.
Vansker i forhold til bl.a. oppmerksomhet, visuell persepsjon, matematikk, evne til tilpasse seg nye situasjoner, sosial fungering og leseforståelse øker gjerne etter hvert som barnet vokser og kravene i skolen øker.

Det som er problematisk under skolegangen hoper seg gjerne opp i voksen alder.

Her en oppsummering som viser noen av utfordringene:

– Godt ordforråd og muntlig språk
– Flink til å pugge
– Opptatt av detaljer, men er mindre opptatt av helheten
– Vansker med leseforståelse
– Sliter med matte
– vansker med å forstå abstrakt innhold
– dårlig koordinasjon
– Dårlig og rotete håndskrift
– Kan ta ting bokstavelig
– Vansker ikke-verbal kommunikasjon
– Svake sosiale ferdigheter. Gir seg utslag i at det er vanskelig å få og beholde venner
– Frykt for nye situasjoner
– Vanskelig å tilpasse seg nye situasjoner
– Kan være naiv og mangle sunn fornuft
– Angst, depresjon, lav selvtillit
– Kan bli innesluttet

Dette betyr selvsagt ikke at alle med NLD har alle disse symptomene. Jeg kjenner ikke til noen så alvorlige tilfeller, men det viser seg at det likevel er vanskelig å klare seg i arbeidslivet.

Kilder:

Margaret Semrud-Clikeman , Jodene Goldenring Fine , Jesse Bledsoe & David C. Zhu (2013): Magnetic resonance imaging volumetric findings in children with Asperger syndrome, nonverbal learning disability, or healthy controls, Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology, DOI:10.1080/13803395.2013.7955281

Anne -Grethe Urnes og Gro Eckhoff, Universitetsforlaget

Anne-Grethe Urnes, http://www.idunn.no/spesped/2002/02-03/ikke-verbale_lerevansker_om_de_misforstatte_barna_med_verbal_styrke_og_usyn

4 kommentarer om “Hva er NLD?

  1. Så bra at du tar opp dette temaet. NLD er ikke lett å leve med. Har to barn som strever med dette, og de har helt forskjellige utfordringer. Ikke alltid lett å få støtte fra omgivelsene, for som du skriver, så er det jo «bare» å «ta seg sammen». Ja, hadde det bare vært så enkelt …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s