RSS Feed

Hva er NLD?

hjerne illustrasjon

NLD’ere har en dysfunksjon i høyre hjernehalvdel. Høyre hjernehalvdel spiller en viktig rolle i kommunikasjon og organisering av sanseinntrykk, og det er der informasjonen bearbeides før den sendes videre til venstre halvdel.
Illustrasjon: Wikimedia Commons

.

Jeg jobber for tiden med å skrive videre på noen gamle innlegg, og jeg håper jeg etter hvert kan publisere dem i bokform. De må imidlertid utvikles videre. Dette er et nytt innlegg, som er nokså uferdig, men kom gjerne med kommentarer som kan hjelpe meg å utvikle teksten.

Det er ikke uvanlig å svare litt fleipete at det var et godt spørsmål, og la det være med det, hvis en får ett det er vanskelig å svare på. Det er nok fristende for mange å gjøre nettopp det når det gjelder nonverbale lærevansker, for det er ikke lett å gi et kort svar. NLD-foreningen har noen dokumenter tilgjengelig på facebook-sida si som illustrerer hvor vanskelig dette er. I dokumentet «Informasjon om NLD til venner, elever og deres foreldre» skriver de at NLD er ikke noen sykdom, hjerneskade eller psykisk lidelse, men en måte å fungere på i læring og hverdag.

Jeg synes i alle fall det høres temmelig vagt ut, men jeg har inntrykk av vi kommer til å få mer konkret kunnskap om emnet de nærmeste årene. Diagnosen er under utvikling, og det foregår mye spennende forskning. Det har nemlig skortet på forskning veldig lenge, noe jeg tror har med å gjøre med at det er vanskelig å få penger til disse studiene. En kan bare spekulere på hvorfor, men jeg vil tro at det er legemiddelindustrien som finansierer mye forskning, og vi snakker om en utviklingsforstyrrelse som ikke kan behandles med medisiner. Det er derfor lite å hente på dette for de som ser på forskning som en økonomisk investering. Jeg har fulgt forskningen til Jodene Fine ved Michigan State University, og arbeidet hennes gir håp om at diagnosen kan bli mer offisiell. Et av problemene har nemlig vært at mange har hevdet at denne diagnosen ikke eksisterer, samtidig som få har vært villige til faktisk å bekrefte/avkrefte påstanden gjennom en vitenskapelig studie (eller rettere sagt finansiere noe som kan støtte en av de to hypotesene). Det er dermed ikke stort mer enn antakelser som har vært grunnlaget for denne skepsisen til NLD.

Det har ikke blitt forsket mye på NLD i Norge heller, og det er derfor lite litteratur tilgjengelig. Da jeg kjøpte boka Nonverbale lærevansker (Anne-Grethe Urnes og Gro Eckhoff) i 2010 ble den presentert som den første boka om NLD på norsk. Jeg tror ikke den har fått noe konkurranse 5 år seinere. Anne Grethe Urnes har forsket på dette lenge, og skrev bl.a. en artikkel i Norsk tidsskrift for spesialpedagogikk i 2002. Der sier hun bl.a. at «det har vært langt mindre oppmerksomhet rundt barn som har vansker med oppfatning, bearbeiding og integrering av sansestimuli av ikke-verbal art. En samlebetegnelse på slike vansker er ikke-verbale lærevansker.«

Det er en grei foreløpig avklaring, men sitatet illustrerer også noe av utfordringen for mange med diagnosen. Fokuset er på barn, og selv om diagnosen er av ganske ny dato, er dette tross alt symptomer som har blitt beskrevet i alle fall siden slutten av 1960-tallet. Jeg har ikke lest litteraturen selv, men de fleste bøkene og studiene i dag viser til Myklebust. Han antydet i 1968 og 1975 at det fantes en undergruppe lærevansker som var nonverbale. Jeg vil også ta med en annen definisjon. Jeg har hentet og oversatt denne fra en studie ved State Michigan University (Margaret Semrud-Clikeman, Jodene Goldenring Fine, Jesse Bledsoe & David C. Zhu, 2013):

NLD har blitt definert som vansker med visuospatial funksjon (rom/retningsoppfattelse), taktile ferdigheter (evne til å gjenkjenne ting og orientere seg ved hjelp av berøringssansen), motoriske ferdigheter, og matematikk. Det er i tillegg flere som har foreslått vansker med eksekutivfunksjoner (utøvende funksjoner, dreier seg om nye situasjoner), oppmerksomhet, sosial persepsjon og fungering.

Da jeg vokste opp var det nok mange tegn som viste at jeg hadde NLD, men det var ingen som visste noe om denne diagnosen da.. Situasjonen er bedre i dag, men det skorter fremdeles på kunnskaper. Det kan lett bli sånn at en enten får for lite hjelp eller at en får for mye. Da blir hovedfokuset på det en ikke kan, og en blir ikke utfordret nok. Hvordan kan en se at et barn har NLD? Nonverbale lærevansker har tre hovedkomponenter:

Motorisk: Nedsatt balanse og koordinasjon. Det gjelder spesielt koordinasjon som krever konsentrasjon, arbeidsminne og orienteringsevne. For de som har disse utfordringene kan det være vanskelig med f.eks. lagspill hvis det er snakk om ei ganske stor gruppe. I fotball er det f.eks. mye en skal ha oversikten over, mange avgjørelser en må ta på kort tid, og en skal ikke minst utføre dette like godt som de andre. Det er vanskelig når en har vansker med koordinasjon og hvordan en skal posisjonere seg selv i forhold til ballen og de andre spillerne. Det tar ikke lang tid før de andre barna ikke godtar en dårlig spiller, og dette kan derfor bli en ganske negativ opplevelse. Dette kan ellers gi seg utslag i vansker med å sykle, knyte sko, kle på seg, kaste en ball og at en generelt virker klossete. Disse barna søler gjerne mye mat når de spiser og det kan ta lang tid å utvikle en funksjonell håndskrift.

Visuo-spatiell orgaisering: Vansker med å vurdere synsinntrykk og å orientere seg ved hjelp av synet. Det kan f.eks. være vanskelig å orientere seg i skolegården og inne i skolebygningen.

Sosial: Mange har vansker med å lese ikke-verbal kommunikasjon Det kan dreie seg om ansiktsuttrykk (f.eks. at en trekker på skuldrene, rynker pannen, blunker) ironi, kroppsspråk, tonen i stemmen, vansker med å se noe fra en annen persons synsvinkel, vansker med overganger og å tilpasse seg nye situasjoner.

barn spiller fotball

Fotball betyr mye i vår kultur, men spillet er mer komplisert enn de fleste tenker over.
Foto: Paul Gooddy via freedigitalphotos.net

Det er viktig å være klar over at det er snakk om et spekter, på samme måte som med en autismespekterforstyrrelse. Det er ikke sånn at alle har alle symptomene, og det er derfor mange som ikke kjenner seg igjen i disse beskrivelsene. Selv forstår jeg en god del ironi f.eks. Jeg har riktignok litt problemer med å finne fram den første gangen jeg skal til en ukjent adresse, men kan som regel finne fram den andre gangen. Barn og foreldre kan oppfatte utfordringene som betydelig mindre enn de i virkeligheten er de første årene på skolen. Barna klarer seg bra fordi de ofte er flinke til å snakke, er gode lesere og flinke til å pugge, men det blir verre seinere når det blir større krav til abstrakt tenkning, en større arbeidsmengde og mer avansert.

IQ-testene WISC (for barn) og WAIS (for voksne) er to av de viktigste redskapene for å oppdage NLD, og en stor forskjell på verbaldelen og utføringsdelen er et av de klareste trekkene ved NLD. Jeg har blitt testet to ganger med to års mellomrom og hadde henholdsvis 23 og 28 poengs forskjell, i disfavør av utføringsdelen. Da jeg ble testet skrev nevropsykologen i rapporten at «det gir en hypotese om at pasienten har store vansker med både mental- og psykomotor hastighet (hvordan persepsjon påvirker handlingene), samt vansker med å løse problemer som krever visuospatial organisering, nonverbal resonnering og visuell-motorisk koordinering.»

Denne testen måler i og for seg ikke den kapasiteten en har, men hvordan en klarer å utnytte det en har. Det er enkelt sagt praktisk arbeid (som innebærer gode sosiale ferdigheter) og ikke teori som betyr noe i samfunnet. Nå er det ikke én NLD-form som alle skal presses inn i, men den er forskjellig for hvert individ. Det kan derfor være noen som klarer seg veldig bra i arbeidslivet. Jeg vet f.eks. om en mann som jobber ved et stort bibliotek, og jeg antar at han må kommunisere en del med kolleger og kunder, men det klarer han altså i tilstrekkelig grad. Dette hadde imidlertid vært helt utenkelig for andre NLD’ere. For de som sliter med de sosiale ferdighetene som kreves i arbeidslivet vil det sannsynligvis være en fordel å forberede seg på et yrke der en kan arbeide selvstendig og uten veldig mye interaksjon med utenforstående.

NLD forandrer seg, eller blir tydeligere med alderen. Det er fordi de sterke sidene en har utvikler seg normalt, mens de svake sidene utvikler seg i et betydelig lavere tempo. Det er altså en utvikling der også, men denne forskjellen i tempo gjør at gapet mellom sterke og svake sider øker. Det kan være en av grunnene til at det er vanskelig å oppdage NLD ved skolestart. NLD-profilen til det samme barnet er kanskje tydeligere, eller mer avklart, et par år seinere. Et barn som er hyperaktiv i tidlige barneår kan f.eks. utvikle et normalt aktivitetsnivå i løpet av barneskolen.
Vansker i forhold til bl.a. oppmerksomhet, visuell persepsjon, matematikk, evne til tilpasse seg nye situasjoner, sosial fungering og leseforståelse øker gjerne etter hvert som barnet vokser og kravene i skolen øker.

Jeg tilhører den store gruppa voksne som ikke fikk noe støtte da jeg gikk på skolen. Det var fordi det ikke var noe som het nonverbale lærevansker da. NLD har mye til felles med Asberger, og det er mye som tyder på at Asberger er mer krevende enn mange har antatt. Jeg har referert til en studie ved Universitetet i Oslo ved flere anledninger på bloggen min. Det var en oppfølgingsstudie som så på hvordan det gikk med barn med såkalt høytfungerende autisme. Det viste seg at de ikke fungerte bedre som voksne enn de som hadde de alvorligere typene autisme, med mindre de fikk hjelp fra barndommen. En liknende studie vil sannsynligvis gi et annet resultat om noen år når vi har fått en ny generasjon som har vokst opp, for intervenering virker. Det er mulig å rette opp i mye hvis en starter tidlig nok. Det er så store likheter mellom NLD og Asberger, så jeg vil tro at dette er relevant for oss også.

Det som er problematisk under skolegangen hoper seg gjerne opp i voksen alder. Jeg merker det mest i forhold til at det er begrenset hvor mye informasjon jeg kan håndtere fra omgivelsene. Jeg mister lett oversikten, og dette innlegget er et godt eksempel på det. Jeg har brukt veldig lang tid på å skrive dette, for jeg ble overveldet og forvirret av all den informasjonen jeg måtte behandle.

Jeg hadde den utfordringen som lærer også. Det var strenge krav til orden, dokumentasjon og rapportskriving, men det var en utfordring når jeg lett mistet oversikten. Når det gjelder situasjoner som krever en rask respons, har jeg nok reagert litt seint fordi jeg enten trenger tid til å tenke meg om, eller fordi jeg rett og slett ikke aner hva jeg skal gjøre.

Her en oppsummering som viser noen av utfordringene:

– Godt ordforråd og muntlig språk
– Flink til å pugge
– Opptatt av detaljer, men er mindre opptatt av helheten
– Vansker med leseforståelse
– Sliter med matte
– vansker med å forstå abstrakt innhold
– dårlig koordinasjon
– Dårlig og rotete håndskrift
– Kan ta ting bokstavelig
– Vansker ikke-verbal kommunikasjon
– Svake sosiale ferdigheter. Gir seg utslag i at det er vanskelig å få og beholde venner
– Frykt for nye situasjoner
– Vanskelig å tilpasse seg nye situasjoner
– Kan være naiv og mangle sunn fornuft
– Angst, depresjon, lav selvtillit
– Kan bli innesluttet

Dette betyr selvsagt ikke at alle med NLD har alle disse symptomene. Jeg kjenner ikke til noen så alvorlige tilfeller, men det viser seg at det likevel er vanskelig å klare seg i arbeidslivet. Det har i mitt tilfelle vært klart for familien, eller burde ha vært det, at jeg har hatt utfordringer hele livet. Holdningen har likevel vært at jeg bare kan ta meg sammen. Når det ikke har fungert er det fordi jeg ikke har gjort nok. Det er den holdningen jeg har møtt i skole og arbeidsliv også. Jeg har ikke skrevet så mye om NLD for voksne, men jeg kommer tilbake med mer i et senere innlegg. Da vil jeg skrive mer om mine egne erfaringer.

Kilder:

Margaret Semrud-Clikeman , Jodene Goldenring Fine , Jesse Bledsoe & David C. Zhu (2013): Magnetic resonance imaging volumetric findings in children with Asperger syndrome, nonverbal learning disability, or healthy controls, Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology, DOI:10.1080/13803395.2013.7955281

Anne -Grethe Urnes og Gro Eckhoff, Universitetsforlaget

Anne-Grethe Urnes, http://www.idunn.no/spesped/2002/02-03/ikke-verbale_lerevansker_om_de_misforstatte_barna_med_verbal_styrke_og_usyn

Advertisements

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

4 responses »

  1. Så bra at du tar opp dette temaet. NLD er ikke lett å leve med. Har to barn som strever med dette, og de har helt forskjellige utfordringer. Ikke alltid lett å få støtte fra omgivelsene, for som du skriver, så er det jo «bare» å «ta seg sammen». Ja, hadde det bare vært så enkelt …

    Svar
  2. Tilbaketråkk: Jeg er spesiell og stolt av det | John Olavs skriveloft

  3. Tilbaketråkk: Gammelt og nytt | John Olavs skriveloft

  4. Tilbaketråkk: Lite nytt om NLD | John Olavs skriveloft

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: