RSS Feed

Gå gjennom edderkoppnett

Do one thing every day that scares you – Eleanor Roosevelt

Hva er det skumleste du noensinne har gjort? Eller for å si det på en annen måte, hva er det farligste du noen gang har gjort?

Slik startet den kanadiske atronauten Chris Hadfield TED-presentasjonen sin. Det var nok ikke mange, bortsett fra fagfolk og de som er spesielt interessert i astronomi, som hadde hørt om Chris Hadfield før han forlot den internasjonale romstasjonen, ISS. Han er ikke bare opptatt av vitenskap, men også av musikk. Jeg tror han er av ytterst få, kanskje den eneste, som har fått tillatelse til å spille inn en av David Bowies sanger, og resultatet ble en fantastisk versjon av Space Oddity.

Chris Hadfield beskriver en situasjon som hadde vært ubeskrivelig skremmende hvis NASA ikke hadde trent på alt som kunne gå galt, for de trener ikke bare på at oppdraget blir vellykket. Han ble blind på det venstre øyet under den første romvandringen sin. Han trodde først det var ei tåre, men det viste seg at det var et anti-dugg produkt de bruker inne i hjelmen. Problemet er at du kan ikke gråte i verdensrommet. Tårer eller annen væske faller nemlig ikke uten tyngdekraft, så denne væska samlet seg i en stadig større ball, og den beveget seg etter hvert over neseryggen til det høyre øyet. Da var han i den potensielt stressende situasjonen det er å sveve blindt i verdensrommet.

Det svarer nok på spørsmålet om hva som er det skumleste Chris Hadfield noensinne har gjort. Han sammenligner en hvilken som helst frykt med en irrasjonell frykt for edderkopper. Det er bokstavelig talt bare en håndfull arter av de 50 000 ulike typene edderkoppene som finnes på verdensbasis som er giftige. Likevel er det veldig mange, også i et kaldt klima der risikoen er lav, som er vettskremt for de små krypene. Jeg liker Hadfields formulering:

The danger is entirely different than the fear.

Hvordan kommer du over en sånn irrasjonell frykt? Hadfields råd fungerer kanskje lettere i et kaldt klima, men jeg forstår hva han mener. Poenget er at hvis du konfronterer frykten, er sannsynligheten stor for at du oppdager at den var irrasjoenell i utgangspunktet. Han mener at hvis du går gjennom 100 edderkoppnett vil du i løpet av denne prosessen forandre atferd, og ikke få panikk neste gang du ser en edderkopp.

Hvis du analyserer situasjonen, hvor stor er risikoen for å bli drept eller alvorlig skadet av en edderkopp i Norge (eller Kanada i Hadfields tilfelle)? Den er veldig lav, og du har gode odds i varme strøk også. De fleste småkryp sender gjerne ut advarsler i form av kraftige farger, så de ønsker faktisk ikke å angripe.

Da jeg bodde i Arkansas badet jeg f.eks. i et vann der det sannsynligvis var giftige slanger og muligens skorpioner (jeg sier muligens fordi de likte seg bedre i elva Arkansas, ei sideelv til Mississippi). Det var sikkert millioner av slanger i hele staten og millioner av mennesker som badet i løpet av en lang sommer i denne subtroiske staten, men veldig få blir bitt.

Det høres veldig lett ut å overvinne frykten, men det er det ikke. Jeg har fortalt om mitt møte med en kjempekakkerlakk i et tidligere innlegg. Jeg dusjet etter å ha trent på treningsanlegget til universitetet i Little Rock. Jeg oppdaget at det spaserte en kjempestor kakkerlakk mellom sluket og veggen. Jeg fikk panikk og tok et par skritt tilbake. Jeg kunne ikke forsette dusjen mens det ekle krypet gikk rett foran meg, mens de andre som var i dusjen bare ignorerte gjesten. Dette var et vanlig syn for dem, for slike ting er dessverre i en større grad en realitet i varme strøk.

Begge strategiene fungerte, men jeg var den eneste som følte seg miserabel og med et bankende hjerte. Det er det Hadfield kaller en «hulemann-reaksjon.»

Det er egentlig det NASA gjør; de går gjennom edderkoppnett og sørger dermed for at astronautene beholder roen. Det kan de gjøre fordi de har gått gjennom den samme type edderkoppnett mange ganger før. Den kanadiske astronauten stilte et interessant spørsmål. Hvis vi ser på forskjellen mellom det vi oppfatter som fare og virkelig fare, hva består faren i? Han ble i stand til å se en skjønnhet som er få andre forunt fordi han overvant frykten. Han mener alle kan se og gjøre ekstraordinære ting hvis vi går gjennom nok edderkoppnett, men det er en grunn til at mange ikke gjør det. Dette er vanskelig!

Jeg elsker vitenskap (spesielt astronomi) og musikk. Jeg synes det er bemerkselseverdig at én manns amatørinnspilling av en gammel David Bowie låt, og hans erfaring etter å ha mistet synet i verdensrommet, har inspirert mange mennesker. Jeg har mange fobier selv. Jeg ønsker virkelig å gå gjennom hundre edderkoppnett for hver av dem. Det kommer nok ikke til å skje, men jeg tror jeg kan klare noen.

Jeg forteller kanskje om noen av dem seinere. Det er noen temmelig store edderkoppnett, men også gevinster,  i horisonten.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: