RSS Feed

Samfunnets rovdyr

Ramsdalen

Ramsdalen var en trygg plass å vokse opp på 1970-tallet, men det skader ikke å være ekstra årvåken i dag. Det er mange muligheter til å isolere barn.

Det var stort sett ikke mye foreldre trengte å bekymre seg for da jeg vokste opp i Haugesund på 1970-tallet. Jeg bodde i Ramsdalsblokkene og de de fleste barna gikk på beite i utmarka hele dagen. Selv hadde jeg knapt nok tid til å komme hjem for å spise middag. Det var for mange fotballkamper som skulle spilles, ørreter og rumpetroll som skulle fanges, trær som skulle klatres, indianere og cowboyer som skulle krige.

Noen år seinere fikk jeg en advarsel om at verden ikke nødvendigvs var så trygg likevel. Jeg var stort sett alene, og en gang jeg syklet alene gjennom Haraldsvang, prøvde en eldre mann å stoppe meg. Det var sannsynligvis en søndag, for det var mange som gikk tur denne dagen. Mannen spurte om jeg ville bli med han opp i skogen for å prate. Jeg tror jeg var omtrent 14 år da. Det sier seg selv at han neppe hadde valgt seg ut en ensom gutt fordi han ville ha en samtalepartner. Det at han ville isolere meg sier vel det meste om hvilke hensikter han hadde.

Jeg hadde heldigvis vett nok til å sykle videre uten å stoppe. Jeg var nok skeptisk til at denne samtalen måtte finne sted i skogen. Verden er ikke sånn at en kan la barna løpe nær sagt hvor som helst alene, hvis den noensinne var så trygg. Det har alltid vært pedofile, eller seksuelle predatorer, for å bruke et engelsk uttrykk. Som rovdyr i naturen velger de seg et svakt bytte som de isolerer og feller.

Mange barn går alene til ulike ettermiddagsaktiviteter. Jeg har et barn på 10 år som naturlig nok vil gjøre det vennene hennes gjør. Hun blir derfor litt skuffet over at hun ikke får gå alene til butikken, speideren, kor etc. Jeg tenkte at jeg hadde vært for streng og at det var på tide hun fikk gå mer alene, men jeg ble litt betenkt etter noe jeg opplevde i forrige uke. Jeg gikk med dattera mi til en av aktivitetene hennes, og hun fikk leke på den inngjerdede lekeplassen siden vi var litt tidlig ute. Det var flere andre barn der sammen med voksne, men de fleste barna var var der alene. Det kom etter hvert en mann med en puddel og satte seg ned. Det virket ikke som han hadde noen spesiell grunn til å være innenfor denne kirkas område. Det var ingenting som tydet på at han kjente noen av de andre. De andre forsvant en etter en siden det nærmet seg starten.

Da ble dattera mi interessert i hunden og gikk bort til mannen. Han prøvde å snakke med henne, men hun var ikke interessert. Hun brydde seg bare om hunden. Da ga jeg beskjed om at det var på tide å gå inn, men hun kom litt motvillig. Hun hadde t.o.m snudd i døra hvis jeg ikke hadde gått med henne helt til lederen tok i mot henne. Jeg er ganske sikker på at hun tenkte på puddelen.

Jeg fikk noen ubehagelige assosiasjoner til mannen i Haraldsvang. Det er ikke behagelig å tenke på, og jeg mistenker kanskje noen uskyldige mennesker med min skepsis, men dette er virkeligheten. Det er ikke jobben min å satse på at det går bra. Jeg kommer derfor til å fortsette min årvåkenhet og skepsis.

Overgripere finnes overalt, og ikke bare bak lukkede dører. De er som predatorer som utnytter situasjonen hvis de klarer å isolere et barn. Jeg vil ikke at familier skal leve i frykt, men jeg oppfordrer alle til å være mer forsiktige, og til å snakke med barna om farene. Jeg ser at mange barn går alene til ettermiddagsaktiviterer og noen blir kjørt og sluppet av på parkeringsplassen. Det er ikke noen ønskesituasjon jeg foreslår, men jeg tror det er nødvendig.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

3 responses »

  1. I’m sorry I cannot leave a comment in your native language. On the chance that you are not planning to translate this one into English (so I can leave a really long comment) I wanted to say that I much appreciated what you’ve written here.

    Svar
  2. Tilbaketråkk: Gammelt og nytt | John Olavs skriveloft

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: