RSS Feed

Er jeg voksen snart?

boligblokk

Dette var en oppnåelig drøm for familier med lav inntekt på 70-tallet. I dag er det utenkelig.

Baby boomers: De som ble født mellom 1946 og 1964. Dette var den rikeste og mest aktive generasjonen til da. Det er ellers mange meninger om hvordan en skal definere denne generasjonen. Det er vanskelig å bli enige om hvor omfattende f.eks. bruddet med fortidas verdier var. Dette var de som skulle forandre verden og bry seg om andre, men det glømte de da de fikk godt betalte jobber.

Generation X: De som ble født mellom begynnelsen av 1960-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Disse blir ofte beskrevet som kyniske og så misfornøyde med autoritetspersoner at de ikke lenger vil støtte dem. Business Dictionary

Millenials: Ble voksne omtrent ved tusenårsskiftet. Disse menneskene har blitt fortalt at de er spesielle og at de bør følge drømmen sin. Dette har gitt mange en selvtillit som har gått over i narsissisme. De har mer eller mindre vokst opp på sosiale medier. WhatIs

Jeg starter veldig kort med litt om de tre siste generasjonene. Babyboomerne skapte en rikdom vi ikke har sett maken til, og det sørget for at en veldig stor del av samfunnet fikk en betydelig kjøpekraft. Det kan paradoksalt nok ha ødelagt for den neste generasjonen, for hvis en ikke har den samme kjøpekraften, kommer en f.eks ikke inn på boligmarkedet. Foreldrene mine kjøpte en blokkleilighet i 1972 som sannsynligvis kostet mellom 20 000 og 25 000 kroner, og det klarte de med én ufaglært industriarbeiderlønn. Den samme leiligheten koster i dag 1,3 mill + 3000 per mnd i felleskostnader. Jeg har jobbet betydelig hardere enn det ryktet ville ha det til at vi Gen X’ere gjorde, men jeg venter likevel fremdeles på å ta del i velstandsøkningen. Det har mye med boligpolitikken å gjøre, og vi har stort sett blitt styrt at sosialister etter 2. verdenskrig.

Jeg har vært i noen situasjoner der jeg har tatt farvel med medelever/studenter. Vi har gått hver vår vei og jeg lurer av og til på hvordan det gikk med de andre.

Da jeg ble ferdig med videregående skole i 1987 visste jeg ikke hva jeg skulle foreta meg, men visste at jeg var veldig lite praktisk anlagt. Jeg kom ikke på det jeg søkte på, og gikk derfor på yrkesskole. Det gikk som det måtte. Jeg var flink til å pugge, og var derfor god i teoretiske fag, men en katastrofe i verkstedet. Den veien ble derfor grundig stengt.

Jeg startet deretter å studere teologi. Jeg ga meg etter mellomfaget, og angrer fremdeles på det. Jeg fortsatte med norsk grunnfag og deretter 3 år på lærerhøgskole. Jeg hørte litt om enkelte av de andre på lærerhøgskolen i de første årene etter endt utdanning. De fleste klarte seg bra i yrket, men det ble litt for utfordrende for meg. Det er mange i dag som peker på at det ikke er nødvendig med f.eks. en asbergerdiagnose. De mener at personer med en autismespekterforstyrrelse kan tilpasse seg livet ved å ta hensyn til at de f.eks. kommuniserer og tilegner seg informasjon annerledes. Det er for såvidt rett. Jeg kan klare meg uten diagnose, bortsett fra at ingen trenger ta å hensyn til en som ikke har en diagnose, og det er det som har skjedd.

Det er mange i dag som klager på neste generasjon, på de såkalte milennials, men vi har ingenting å klage på. Det er vi som har skapt dem. I tillegg til at vi har den ungdommen vi fortjener hjelper det kanskje ikke på motivasjonen at det blir stadig mindre behov for arbeidskraft p.g.a. automatisering. Jeg ble ofte oppgitt over elever da jeg var lærer, men det var egentlig ikke barnas feil. Jo visst var det mange late og mange som valgte lettvinte løsninger, men de var et produkt av miljøet de vokste opp i. Jeg tror vi rett og slett skaper klasseforskjeller. Det er lenge siden vi snakket om et klassesamfunn i Norge, men jeg tror dette skillet mellom mennesker kommer tilbake. Det kommer til å bli stadig større krav til effektivisering og bruk av industrielle roboter, og vi kan ikke forvente at andre næringer skal dekke de arbeidsplassene som går tapt.

Utviklingen av en middelklasse var ikke noe som bare skjedde. Det var et resultat av en aktiv politikk. Det var en ønsket utvikling. Hvis vi skal unngå et klasseskille må det også være ønsket. Vi får kanskje derfor en klasse med mennesker som arbeider, men har lav lønn, eller går på trygd. Hvis ikke myndighetene gjør mer for at disse skal klare å skaffe seg sin egen bolig, er det ikke usannsynligvis at den neste generasjonen stort sett arver gjeld, eller i beste fall slipper å betale gjelda.

Dette er en ironisk film der en håndfull milennials ber om unnskyldning. Det er ingen tvil om at de sitter med en del av ansvaret selv, men det er ikke bare dem. Vi har den generasjonen unge vi har skapt. Jeg synes skaperen av denne filmen har et poeng.

Selv er jeg bare 3 år unna 50. Jeg er godt voksen på alle måter, men kom på en måte aldri igang.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: