RSS Feed

Unge demente

Demens er en fellesbetegnelse på flere beslektede tilstander som fører til gradvis økende svinn av nerveceller og tap av funksjoner som hører hjernen til. Når tilstanden inntrer i høy alder, brukes betegnelsen aldersdemens. Typiske symptomer: Svekket hukommelse, konsentrasjonsvansker, tap av dømmekraft, nedsatt evne til planlegging, føleslesmessig ustabilitet etc.
Kilde: Norsk helseinformatikk

Jeg nevnte mot slutten av Mangfoldet forsvinner at den tyske hjerneforskeren og psykiateren Manfred Spitzer nylig kom ut med boka Digital Demens på norsk. Han hevder der at barn kan utvikle en type demens hvis de bruker mye nettbrett. Dette har blitt kraftig kritisert av norske eksperter, og det er spesielt ordet demens de reagerer på. De mener det er et håpløst ordvalg. Er det virkelig det?

Spitzer mener det er mye forskning som støtter han, men at norske eksperter ignorerer denne. Jeg vet ikke hvilken forskning han snakker om, men fant raskt noen artikler gjennom google som kanskje forsvarer bruken av ordet demens.

Medscape skriver om en artikkel som har sammenliknet 13 artikler om emnet. Disse viser at unge mennesker med internett-avhengighet (internet addiction disorder eller IAD), har visse hjerneavvik (abnormitet). De så også økt blodgjennomstrømming i de delene av hjernen som involverer belønning og glede, og redusert blodgjennomstrømming i områder som har med hørsel og behandling av visuelle inntrykk å gjøre. Det blir anslått at over 26 % av amerikanske ungdommer har IAD.

Barne og ungdomspsykiateren Victoria Dunkley skriver om det samme i Psychlogy Today. Hun behandler mange barn/ungdom som lider av sanseoverbelastning. Hun har sett mange med et overbelastet nervesystem og søvnmangel. Hun kaller det electronic screen syndrom. Disse barna er impuslive, humørsyke og har liten evne til å fokusere. Dunkley nevner også flere studier som har påvist at visse deler av hjernen krymper. Det dreier seg f.o.f. om frontallappen og f.eks. eksekutive funksjoner (problemformulering, planlegging og gjennomføring av oppgaver), prioritering, organisering, impuls kontroll etc. Jeg viser til artikkelen i Psychology Today for mer informasjon.

En studie ved universitetene i Swansea og Milan viste at langvarig internett-bruk kan ha samme effekt som narkotiske stoffer. Hvis en slutter å bruke nettet vil en sannsynligvis oppleve et markert dårligere humør og kanskje depresjon. Studien viste også at det er større sjanse for at disse får trekk som er typiske for autisme.

En kan drive mye research om dette emnet på internett, men jeg tror dette er nok til å antyde at ukritisk bruk ikke nødvendigvis er en fordel. Det er i tillegg slik at det er mange tidstyver her. Jeg har som lærer undervist elever fra 1. klasse i grunnskolen til 3. klasse på videregående skole. Dette har stort sett vært barn som ikke kjenner til noe annet enn den digitale verden. De blir stresset hvis de må være offline i lengre tid. Det er nesten som at de er konstant på grensa til panikk hvis den digitale verden er utenfor rekkevidde bare én dag. Det reiser andre interesante spørsmål. Et av dem er om internett, selv om det er en velsignelse og gjør livene våre lettere, også kan være en trussel. Christof Koch mener f.eks. at det ikke spiller noen rolle hva nevroner/nerveceller er laget av, men det viktige er hvordan de kommuniserer. Han mener derfor at internett kanskje allerede har en form for bevissthet. Da er spørsmålet om det er en bevissthet utenfor vår kontroll som gir oss det stoffet internett kan være for hjernen (studien fra Swansea/Milan sammenliknet symptomene med den ecstasy har på oss). Det er skremmende å tenke på når vi vet hvor mye som er styrt via nettet.

I tillegg til den virkningen dette har på hjernen er det viktig at den tiden vi bruker online ikke bare går med til underholdning. Mange spiller på en konsoll, spiler på mobilen, ser filmer på TV/nettet, bruker mye tid på sosiale medier etc. Det sier seg selv dette reduserer tiden en bruker på å lære noe. Når en leser resultatet av en del av dette, f.eks. på sosiale medier, kan en lure på hvor mye kritisk tenkning og ny kunnskap dette tilfører brukerne. Hvis det bare er snakk om å motta informasjon uten å forholde seg til denne med en vanlig kritisk sans, er ikke det heller positivt. Det alene, uten de mange forskningsresultatene som mer enn antyder at vi står overfor et alvorlig problem, hadde vært grunn nok til å advare mot en så total mangel på reservasjoner.

Norske forskere tar noen forbehold, men jeg tror likevel de er litt for positive. Det er faktisk ikke slik at alle bruker digitale medier med måte. De som vokser opp i dag kjenner ikke til en verden der de ikke delte absolutt alt med andre i det øyebliket det skjedde. Jeg tror vi vil få se abstinenser helt ned i barnehagen etter hvert, og det er faktisk slik at skolene ikke kan nekte elevene å ta med seg mobiltelefon på skolen. Til tross for den kompetansen en skulle tro ungdommen hadde, opplevde i alle fall jeg som lærer at det var store hull. Det å bruke internett til å finne og spesielt bearbeide informasjon er problematisk, og til tross for at mye går på engelsk, har mange elever store vansker med engelsk.

Jeg har nevnt tidligere at det er spesielt frontallappen som er utsatt hvis det blir skader, og det er i det samme området demens starter. Jeg tror derfor ikke det er helt på trynet å bruke et så alvorlig ord som demens. Jeg lurer på hvordan det går med disse i alderdommen.

Dagbladet har skrevet om boka Digital Demens.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: