RSS Feed

Farlige tanker

Dystopi: Oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn eller skildring av et samfunn hvor dårlige krefter har fått overtaket, f.eks. i form av diktatur, kriminalitet eller miljøsammenbrudd. Dystopier brukes gjerne i samfunnskritisk litteratur og film, både for å advare mot en mulig samfunnsutvikling og som satire over eksisterende trekk. Store norske leksikon.

Jeg har skrevet en del om det jeg ser på som en dystopisk utvikling. Som en stor tilhenger av science fiction-litteratur har jeg lest om dette i mange år (f.eks. forfattere som Isaac Asimov, Octavia Butler, Philip Dick, Ursula Le Guin, Piers Anthony). Men det er ikke så fjernt som mange tror. Vi trenger ikke lete etter tegn i litteraturen.

Vi tenker ofte på andre når vi snakker om diktatur og miljøsammenbrudd. Det gjelder ikke oss. Jeg hører likevel av og til om urovekkende ting i Vesten også. Ikke nødvendig om de store, dramatiske forandringene, men det skjer likevel små endringer hele tiden. I USA er det f.eks. mye som tyder på at mange av de rettighetene som de svarte kjempet så lenge for å få blir kraftig motarbeidet. Bill Clinton har f.eks. kritisert 10 delstater som krever at velgere må vise fram et foto-id. Slike reformer har sterk støtte blant konservative republikanere fordi et slik påbud rammer en type velger som demokratene har mest av, fattige og gjerne svarte. Jeg skrev forøvrig om en annen amerikansk valgreform for et år siden som sannsynligvis er ment å ramme hovedsakelig fattige. I Klimaskifte i USA skrev jeg om at delstatene kan forandre på valgdistriktene selv.

Jeg tror mye er knyttet til USA. Ikke fordi de nødvendigvis er problemet, men fordi de kanskje blir nødt til å konsentrere seg om konflikter hjemme. Jeg har også skrevet om sikkerhetssituasjonen i Europa i det siste, og tenker spesielt på nordområdene. Det er mange land som har nedprioritert forsvarsbudsjettene sine de siste par ti-årene, og vel så det. Stormaktene begyndte å ruste ned mot slutten av 80-tallet, og dermed følte resten av verden at de måtte gjøre det samme. Derfor sitter vi i Norge igjen med 24 000 aktive soldater, og 45 000 i reserve (med veldig varierende kvalitet). Vi ser på den pågående ubåt-jakten i Sverige at de sliter med det samme. Den offentlige debatten i nabolandet vårt er for tiden dominert av mange som er kritiske til at landet har bygget ned Forsvaret, og av NATO-debatten.

Jeg tror ikke det er en overdrivelse å si at både Norge og Sverige (selv om de ikke er medlem) har satset på at NATO (f.o.f. USA) skal hjelpe. Forsvaret i de to landene er nemlig ikke i stand til å utføre de oppgavene myndighetene har pålagt dem. Det går ikke an i denne sammenhengen å satse på Rema 1000-filosofien, det enkle er ofte det beste. Jeg tviler ikke på at vi kan stole på USA når denne unionen av 50 delstater er sterk, men det er ikke gitt at den er det i fremtiden. Avisa The Guardian skrev f.eks. nylig at mange mennesker i Detroit ikke har råd til drikkevann. Vannverket i byen har besluttet å slå av vannet til de som ikke kan betale.

Jeg skrev i innlegget Rats in a cage at mange storbyer kan oppleve opptøyer p.g.a. vannmangel. Det bor f.eks. 18 millioner mennesker i Stor-Los Angeles, mens regionen kan i beste fall forsyne 1 million mennesker med drikkevann. Det er slik i mange store byer at de trenger et nettverk som frakter vannet fra en kilde langt unna. Hvis dette skulle stoppe opp, kan vann bli kilden til store sosiale konflikter. Det meste av drikkevannet i USA inneholder miljøgifter. Selv havet er giftig. Amerikanske myndigheter har f.eks. advart gravide kvinner mot å spise tunfisk og dyr som lever på havbunnen. Grunnen er at de inneholder for mye kvikksølv. Vann er bare en av mange kilder til mulige konflikter i USA. Det er slik over hele verden. Vi har fokus på at vi skal ha nok vann, men det vil sannsynligvis koste en del med rent vann.

Hvis vi tenker demokrati er det vel ikke bare velstand i Europa. Vi liker å peke på at naboen i øst, Russland, er alt annet enn demokratisk, men EU har vel ikke orden i eget hus. Blant de nyeste medlemmene i unionen finner vi Kypros, Tsjekkia, Ungarn, Polen, Slovakia og Slovenia. Noen av disse landene var nok ikke klar til å ta steget fra kommunisme til demokrati, og EU må fremdeles arbeide ganske aktivt for å motarbeide korrupsjon blant sine medlemsland. Det er hele 4 av 5 innbyggere i EU-land som mener at korrupsjon er et problem i deres eget hjemland. De gjør altså noe med det, men jeg er ikke sikker på om demokratiet står så sterkt som mange tror i Vest-Europa heller. Selv hos oss er det en lukket nominasjonsprosess i partiene, og vi må bare godta det vi får. Deretter forhandler partiene med hverandre, og det gir småpartier regjerningsmakt. SV og Sp fikk f.eks. til sammen 15,3 og 12,4 % av stemmene ved valgene i 2005 og 2009 (det var med andre ord bortimot 85 % som ikke ville ha dem i regjering), mens det var over 22 % som stemte på Frp i bege de nevnte valgene. De rødgrønne partiene sa t.o.m. at de skulle gjøre alt de kunne for å hindre at Frp fikk gjennomført sin politikk. Det var likevel ikke all verden de klarte å gjennomføre selv etter to perioder med flertall i Stortinget.

Jeg leste en ny artikkel i dag som fikk tankene inn på temaet dystopi igjen. Det er mange bøker som er ulovlige på amerikanske skoler. Det har ofte med sex og rasisme å gjøre, men i mange tilfeller sier det mye om hvem som står bak. Det er f.eks. mange skoleelever som ikke får lese Huckleberry Finn, f.o.f. fordi ordet nigger blir brukt i denne beskrivelsen av slavetida i Sørstatene. Hele poenget til Mark Twain var å vise ondskapen i et samfunn som ikke vurderte afrikanere som mennesker, og som derfor mente at tortur og drap var helt i orden.

Den årlige Banned Books Week ble nylig arrangert for 32. gang i USA. Den amerikanske bibliotekforeningen samler inn informasjon om hvilke bøker det blir klaget på, og disse blir trukket frem på denne festivalen. Det er som regel emner som religion, rase, kjønn og seksualitet som topper listen, men det nye er forsøk på å forby bøker som tar opp fattigdom og sosial klasse. Det betyr ikke at disse bøkene blir ulovlige, men det er sn stor mulighet for at barn som hverken får lese dem hjemme eller på skolen, ikke får den type innflytelse i oppveksten. Hvis vi ikke leser denne type bøker mens vi vokser opp og utvikler empati, blir det faktisk vanskelig å utvikle empati for de nevnte gruppene.

Vi har nok ikke kommet like langt i Norge, men det er likevel viktig å være på vakt. Det er også mange her hos oss som har en agenda. Det er f.eks. noen som er så redd for religion at de vil holde religion og filosofi helt borte fra grunnskolen. Hvis du f.eks. bestemmer at det er skadelig for barn å lære hva som er akseptabel kristen lære, kan de seinere bli lurt av noen som presenterer en kvasi-filosofi basert på en blanding av mye rart (f.eks. en spiritualisme som utelukkende handler om det som gir en selv glede; andre betyr ingenting).

Det er ingen tvil om at det blir stadig mindre solidaritet i verden. Det har aldri vært farligere å være fattig, og det gjelder i Norge også. Det er derfor helt legitimt å snakke om en voksende dystopisk verden. Jeg tror det er mye vi ikke kan ta for gitt, og det gjelder nok helt fra et lokalt nivå til forhold mellom de politiske stormaktene i verden. Det var f.eks. mange som trodde det skulle bli annerledes da Barack Obama ble president, men det viser seg at han har ikke forandret på noe i forhold til f.eks. tortur, Guantanamo Bay, overvåkning, fattigdom etc.

Jeg avslutter med en video som illustrerer en av de store debattene i USA, hvordan velstanden er distribuert. Komikeren Bill Maher harselerte med dette som en avslutning på talkshowet sitt en gang:

Det er mange som prøver å motbevise denne type argumentasjon. De hevder at det er viktigere å se på mobilitet. En stor studie fra i år viser at det ikke har blitt vanskeligere å komme ut av fattigdom i USA, eller for å si det på en annen måte, det er like vannskelig. Les om det i The Economist. En artikkel i The New York Times bekrefter inntrykket av den amerikanske drømmen er mer kanadisk og vest-europeisk i dag.

Men det betyr ikke at vi får beholde dette privilegiet, for det er ingen tvil om at livet er litt trangere i Europa også. Politikerne liker forøvrig å snakke om fri flyt, men det er stort sett bare penger og bedrifter det er lett å flytte. Det er restriksjoner på arbeidskraft som vil flytte på seg. Jeg er en av de som har tatt en omvendt klassereise. Foreldrene mine var fabrikkarbeidere som fikk råd til en blokkleilighet, og seinere et rekkehus, mens jeg i en alder av 46 fremdeles ikke er i nærheten. Til tross for stabil inntekt får jeg ikke en gang startlån, Husbanklånet som skal hjelpe de som ikke kommer inn på boligmarkedet.

Men samfunnet er offisielt perfekt. De som gir uttrykk for farlige ideer, de som prøver å forandre meneskers tankegang, blir gjerne gjort narr av eller angrepet med aggressive midler. Slike farlige ideer er alt fra vaksiner og genmodifisert mat til skepsis mot myndighetene. Hvis en f.eks. peker på at det finnes ansatte i barnevernet som ikke gjør det som er barnets beste, blir en sett på som gal. Myndighetene vil jo bare vårt beste. Hvis du er en av dem aner jeg ikke hvilken verden du vokste opp i. Det var i alle fall ikke denne.

Men det er mer behagelig å ikke forholde seg til de farlige tankene.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

2 responses »

  1. Tilbaketråkk: Bøkene forsvinner | John Olavs skriveloft

  2. Tilbaketråkk: Boklista | John Olavs skriveloft

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: