RSS Feed

Gjengrodde stier

This slideshow requires JavaScript.

Jeg har bokstavelig talt vært på gjengrodde stier i det siste. Jeg bor i nærheten av Hollenderhaugen. Vi brukte stiene der til bl.a. stafett i gymtimene da jeg gikk på Haugaland videregående skole. Dette var så vidt jeg husker litt mer enn enn liten haug, men den lille parken lever vel litt mer opp til navnet sitt i dag. Det er bokstavelig talt en haug, men det som er igjen fikk en liten oppgradering for noen  år siden. Nå er det et fint sted å gå hvis en vil ha utsikt over byen. Benken som står der har et skilt med  følgende beskjed:

Alle har godt av å skru ned tempoet av og til. For tanken vokser der det er plass, og modnes der det er tid. Hilsen Human-Etisk Forbund

Det er vel tanken at haugesunderne skal sitte der mens de tenker over det tankegodset livssynshumanistene har adoptert fra de kristne. HEF har sikkert donert denne benken, som er dekket med ikke veldig dekorativ tagging og det som sannsynligvis er hundeavføring. Jeg var der på en av de siste varme dagene denne høsten, og da fikk denne skampletten betydelig oppmerksomhet fra den lokale fluebefolkningen. Det hadde vært fristende å si noe om det, men jeg provoserer jo ikke unødig.

Jeg  kjørte tilfeldigvis forbi fotballbanen i Ramsdalen en annen dag. Jeg bodde i blokkene der til jeg var omtrent 13 år, og hadde adresse fotballbanen det meste av tiden. Vi deltok også i gatecupen som Haugesunds avis og fotballklubben Vard arrangerte, og vi kalte laget vårt Røde Stjerne. Faren til en gutt i klassen var fra det som den gang het Jugoslavia, og fotballklubben fra Beograd var i Europatoppen på den tida. Jeg antar det var foreldre i blokkene som laget banen. Den var ganske spesiell, for målene var laget av tre og svart not, mens banedekket var sjøsand. Det er den mest eksotiske banen jeg har spilt på med hvit sand og et betydelig innslag av skjell og annet du kan finne på havbunnen. Det var litt trist å se banen i dag. Den har grodd igjen og en ser nesten ikke målet i andre enden av banen. Jeg antar det betyr at det ikke bor barn i Ramsdalen i dag.

Jeg har også vært i Lotheparken. Den ligger noen få hundre meter fra Hauge skole, der jeg gikk fram t.o.m. 7.klasse. Jeg husker vagt en utflukt vi hadde til toppen av denne parken. Det var en plass vi egentlig hadde veldig respekt for. Det var nemlig et sted alkoholikere samlet seg for å drikke i fred. De var sannsynligvis harmløse sammenliknet med mye av det som kan skjer i sentrum når pubene stenger, men nærværet deres gjorde nok parken til et farlig sted for oss. Det var forresten en undergang der i dag med veldig fine bilder på veggene. Jeg vet ikke hvem som står bak dem, men siden dette er bare noen hundre meter fra den gamle skolen min, har kanskje elever derfra noe med dette å gjøre.

Det er et nettsted som anbefaler lokale turer. De har en veldig positiv omtale av Lotheparken, så jeg tok en tur for å se om kommunen hadde gitt plassen den oppgraderingen dette tydet på. Jo, det ser ganske bra ut, og det er en grei plass for en kort tur, men det er litt trist at kommunen ikke har tatt vare på parken som en lekeplass. Det var en hinderløype som jeg tror var i forfall allerede i min barndom, men nå er den helt borte. Nå er jo dette en perfekt plass å la fantasien få fritt spillerom, for en skogssti er nesten som å gå inn i et eventyr. Jeg kan se for meg alt fra Ringenes Herre og Robin Hood til Reveenka når jeg går gjennom en mørk skog. Men jeg vet ikke hvor low-tech barn er i dag.

Lotheparken var gjengrodd veldig lenge, men den har i det minste fått nytt liv. Det blir ofte snakket om at kulturlandskapet gror igjen fordi vi ikke lar sauene beite. Det gjelder våre egne marker også. Jeg har også lagt merke til at grusbanene/gymnasbanene der jeg spilte mye i ungdommene forfaller nå. Det er fordi de ikke blir brukt. Det er de nye hallene og kunstgressbanene ved siden av som blir prioritert i dag. Som jeg sa, noe av vårt eget kulturlandskap forsvinner. Det er kanskje nødvendig, men like fullt vemodig.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

One response »

  1. Tilbaketråkk: Barndommens lekeplass | John Olavs skriveloft

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: