RSS Feed

En ekte mann

Jeg var en av fem bloggere som ble utfordret av Lammelårtanker. Hun stilte 10 spørsmål som skulle sette oss i gang. Jeg konsentrerte meg om to av spørsmålene i Fedrekvoten, men vil ta for meg et av de andre i dette innlegget. Hva er en ekte mann? Jeg skal kanskje ikke svare direkte på spørsmålet, men vil se litt på det jeg mener er en bekymringsfull utvikling i samfunnet.  Sex.

Elliot Roger drepte for noen dager siden 6 mennesker i Santa Barbara. Jeg skrev nylig om mennesker som liker å stemple de med autismespekterforstyrrelser som voldelige. Det var noen som valgte den veien med Elliot Roger også, inkludert hans egen familie, men problemet hans var bare sinne. Forskning viser for øvrig at det er mindre sannsynlig at mennesker med en autismespekterforstyrrelse tyr til vold. Noen av ungdommene som har begått massakrer har sannsynligvis blitt påvirket av psychotropic drugs, men vi vet at hat og sinne kan påvirke oss i veldig sterk grad. Jeg tror derfor mange kan gjøre grusomme ting, selv om de er friske og selv om de ikke er spesielt disponert for voldelig atferd.

Jeg vet ikke om det er tilfelle denne gangen, men det Elliot Roger viser til som grunnlaget for handlingene sine virker ikke spesielt alvorlige. De som var unge på 80-tallet husker kanskje de mange filmene der sororities/fraternities var en del av handlingen. Dette er sosiale og faglige organisasjoner for studenter, men mye dreier seg om alkohol og sex. Det er sikkert mer, men en studie fra 1996 sammenliknet mannlige førsteårsstudenter som var medlemmer i en slik forening med de som ikke var medlemmer. Den viste at de som var medlemmer i en slik forening, hadde en betydelig lavere leseforståelse, samt svakere resultater i matte og kritisk tenkning. Medlemskapet ser også ut å ha hatt en negativ innvirkning på kognitiv utvikling. Det kan altså virke som det er et helt år med russefeiring.

Mange har store forventninger om å få ta del i denne kulturen. Elliot Roger var bitter fordi han ikke fikk ta del i det livet han mente han hadde rett til. Han var mest opptatt av at han i en alder av 22 hverken hadde kysset eller hatt sex. Han drepte seg selv også, men hvis han hadde levd, måtte han ha tatt ansvar for disse mordene. Det er likevel grunn til å spørre seg om samfunnet er sykt, eller om det gjør oss syke.

Da jeg var ung var det litt flaut å innrømme at en var jomfru, men det var noen som var modige nok til å si det. Jeg husker godt en lærling jeg jobbet med da jeg hadde sommerjobb på Hydro Aluminium hver sommer på 90-tallet. Han la ut om helgas eventyr hver mandag, og han snakket om hvor nære han hadde vært målet, men det spørs vel om denne pågående strategien fristet jentene så veldig mye. Jeg vil tro at avstanden var langt større enn han trodde, men han tok det med humør. Det er nok mange som ikke «får noe», uten at det gjør dem til mordere, men jeg tror mange blir unødvendig ulykkelige p.g.a. den store vekten vi legger på at sex er nødvendig for et lykkelig liv.

Jeg datet litt før jeg giftet meg, men ikke så mye som andre p.g.a. mine ikke helt perfekte sosiale ferdigheter. Jeg har beskrevet min diagnose nonverbale lærevansker tidligere. Jeg blir kanskje sett på som gammeldags og konservativ, men i min verden er det ikke negativt med få partnere. Det gikk litt inn på meg at jeg ikke mestret det sosiale, men det hadde sannsynligvis vært mye verre å være tenåring i dag. Det er et mye kraftigere fokus på at uten venner og uten sex, er du mislykket.

Det har vært en utvikling siden jeg var ungdom. Det virker som det ikke lenger er litt småerting for tenåringsgutter som ikke har debutert. I dag skal en gjerne ha mest mulig erfaring, gjerne med begge kjønn, uten å kaste vekk tiden på vennskap. Det er nesten så en blir sett på som intolerant hvis en har problemer med dette. Jeg har t.o.m. hørt om tilfeller der menn identifiserer seg som kvinne, men insisterer på å beholde sitt mannlige kjønnsorgan. Jeg kom inn på det i Født sånn, men skal vi forbli sånn. Jeg er vel litt gammeldags som ikke føler meg vel i en verden der sex er en transaksjon og følelser er irrelevant.

Det er litt rart å være vitne til det som skjer på sosiale medier. Mange trekker selfies stadig lenger, og det er nesten ikke grenser for hva vi deler med gud og hvermann. Jeg har t.o.m. sett noen som har brukt facebook som en kontaktannonse og lagt ut telefonnummer og postadresse med desperate ønsker om at jenter skal kontakte dem. Det virker nesten som at internett har gjort oss syke.

Det har vært mange skolemassakrer i USA, og en har diskutert mobbing i etterkant av disse. Jeg tror det er like viktig å diskutere den besettelsen samfunnet har i forhold til sex. Roger skal ha sett på porno siden han var 11 år. Porno blir mer og mer tilgjengelig, og med mindre foreldrene har parental control software eller noe liknende, er det nok mange som sitter på gutterommet og laster ned.

Budskapet pornoindustrien vil selge, og jeg tror ikke mainstream media er noe bedre, er at gutter ikke blir menn hvis de ikke har mange seksualpartnere. Hvis du er jomfru, eller hvis du holder deg til én partner, er det noe galt med deg. Derfor er det også mange nettsteder som gir råd om hvordan du bør gå frem for å miste jomfrudommen. Men før unge gutter kommer så langt har TV og internett skapt en del forventninger. Jeg hører det i språket langt ned i skoleklassene. Det har utviklet seg en god del de siste årene. De bruker voksne ord, men aner ikke hva de snakker om. Sex omringer oss bokstavelig talt, men vi snakker ikke om det. Jeg har vært inne på seksualundervisning på flere av de skolene jeg har vikariert på, og fikk et tydelig inntrykk av at mange ikke hadde snakket med noen voksne om det før, og det inkluderer ungdomsskolen.

Nå er ikke jeg noen ekspert på området, men slik jeg ser det var nok ikke hippiene stort bedre på 60-tallet. Etter det gikk vi nok inn i en mer konservativ periode, men i de siste årene hare vel mange barrierer blitt brutt ned. Unge i dag har neppe mer sex enn på 60-tallet, men en kan få det inntrykket i det sexfikserte samfunnet vårt. Jeg tror likevel noen holdninger har forandret seg, for selv om hippiene oppfordret til mange partnere, er jeg ikke sikker på om du ble sett på som en avviker hvis du var jomfru. Det som kanskje har forandret seg er at en møtes via nettet, og at vi aksepterer stadig mer. Avvikere i dag er dinosaurer som meg.

Jeg har en facebook-venn i USA som reagerte med avsky da Dylan Farrow, adoptivdatteren til Mia Farrow og Woody Allen, skrev et åpent brev til Woody Allen. Dylan har tidligere anklaget Woody Allen for overgrep, og gjentok disse anklagene i dette brevet rett før Oscarutdelingen for noen måneder siden. Mia Farrow skilte seg fra Woody Allen i 1992 da hun fant ut at Woody hadde et forhold til en av deres andre adoptivdøtre. Han giftet seg seinere med denne datteren. Jeg leste kommentarer på facebook, da dette åpne brevet ble publisert, som forsvarte Woody Allen. De mente det var greit i og med at det egentlig ikke var hans datter. Det var Mia Farrow som hadde adoptert disse jentene. Da mener jeg de mister hele poenget.

Dette er ikke så ulikt pedofile som forsvarer sine handlinger med at barn tar ikke skade av det de gjør. Det er samfunnets reaksjon som skader dem. Det ble gitt ut ei bok i fjor som hevder at vi er alle avvikere. Jeg har ikke lest boka, og skal ikke legge ord i forfatterens munn, men det virker som om trenden går i retning av at alt blir lovlig. Vi skal ha mer åpenhet og aksept. Det som føles godt er godt. Jeg synes det derfor er et spesielt paradoksalt at det mest stigmatiserende er kanskje å være en 22 år gammel mannlig jomfru. Samtidig tror jeg mange gjerne ser at jentene er det.

Jeg skrev om Bronies rett før jul, og fikk litt oppmerksomhet fra noen fornærmede bronies. Den største fanbasen til My little pony er faktisk menn, og det er en stor konferanse der bortimot 10 000 bronies møtes i Baltimore. Om ikke annet så utfordrer de vel våre ideer om hva maskulinitet er.

Apropos spørsmålet om hva en mann er. Dansken Jack Staugaard har en glimrende beskrivelse. Han har nettopp gitt ut boka Halvt Engel, Halvt Dæmon – et liv med NLD. Jeg har hentet dette fra facebook-sida hans:

Du når en alder hvor du indser at det at være en mand
Ikke handler om styrke og respekt
Det at være en mand handler om at beskytte og være der for dem du elsker
Børn ser indad og tænker kun på dem selv og egne behov
Mænd ser hvad der er omkring dem
Og handler på vegne af deres kæres behov

Balancen mellem slet og ret
Hvad du ønsker og hvad dem du elsker ønsker.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

3 responses »

  1. Leste nettopp et essay av Theodore Dalrymple som tar opp denne utviklingen. Han nevner noen av «ideologene» bak den seksuelle frigjøringen, som fremmet tanken om at vi alle kan nå en slags lykkelig utopisk tilværelse om vi som samfunn bare kvitter oss med de tradisjoner og normer som regulerer seksualiteten og hindrer den frie utfoldelse lykken avhenger av. Tanker som i stadig større grad blir akseptert, i det minste implisitt, som selvfølgelige og det med store negative følger. Koblingen mellom sex og kjærlighet er nær sagt blitt tabu. Min erfaring er at kvinner som holder fast ved denne koblingen, i beste fall regnes som litt naive, men i verste fall som forknytte – og altså ikke frigjort som kvinne. Jeg har inntrykk av at menn i større grad stemples som tapere eller eventuelt mørkemenn.

    Svar
    • Takk for kommentaren. Jeg er muligens for pessimistisk på vegne av menneskene, men jeg er litt skeptisk til total frihet. Det var utvilsomt for strengt på den tida da det var en skandale hvis en kvinne ble sett sammen med en mann, uten anstand. Det er ingen tvil om at vi er frie til å gjøre som vi vil i dag. Menneskene har som den amerikanske grunnloven uttrykker det visse retter, som «the pursuit of happiness. Men om fri utfoldelse, uten normer, er det som skal til for å finne lykken, er jeg litt usikker på. Skal prøve å søke opp noe om Theodore Dalrymple.

      Svar
      • Helt enig i at det har vært for strengt, men nå er vi nær et annet ytterpunkt, og jeg tror ikke vi er noe lykkeligere. Tvert imot. Det ironiske er jo at man i Vesten har mindre sex i dag enn gjennom store deler av historien. Det finnes det nok mange årsaker til, men jeg kan ikke unngå å tenke at menneskelig seksualitet trives best i rammer som ivaretar helheten, og ikke bare det rent mekaniske løsrevet fra både følelser, rolleforståelse og konsekvenser. Gjennomgående virker det på meg som at de lykkeligste er dem som frivillig har bundet seg i hengivenhet, som i den teksten du siterer. Men det er jo noe helt annet enn idealet i dag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: