RSS Feed

Vippepunktet

NRK avsluttet nylig en seks episoders serie kalt The Tipping Point. De undersøkte ulike naturtyper (Amazonas, polene, havet etc.) og hvor nære vi er et vippepunkt der det ikke er mulig å snu utviklingen på kort sikt. Jeg vil bruke det samme begrepet i forhold til ernæring. Kanskje nærmer vi oss et vippepunkt i forhold til helse. Dette er en fortsettelse av Vi vaksinerer oss syke. Vi omgir oss med farlige ting hele tida. Det er rett og slett farlig å leve; du kan dø av det. Jeg starter temmelig flåsete, men det er noe alvor i det likevel.

Jeg startet med en gluten og melkefri diett i fjor. Det er utrolig tungvint, for det er ikke mange matvarer som ikke inneholder en eller begge av de to nevnte ingrediensene. Det er f.eks. utrolig vanskelig, i alle fall her jeg bor, å finne pølser som ikke inneholder melk, melkepulver, melkesukker eller melkeprotein. Jeg tenkte som så at litt melkeprotein kan vel ikke skade, men jeg har blitt dårlig etter alle slike eksperiment, og det er neppe tilfeldig. Derfor anstrenger jeg meg for å kjøre en streng linje. En annen ting er at det er et vanskelig å trylle uten hvetemel. Alt blir vanskelig å bake uten det magiske glutenet. Hvetemel i dag og for 50 år siden er ikke det samme. Vi har tuklet så mye med det at det har rett og slett utviklet seg til å bli en gift for tarmene, selv for de som ikke kjenner plagene så godt.

Jeg har dessuten blitt klar over i det siste at maten inneholder ting som slett ikke er bra for oss. Jeg skrev om vaksiner i Vi vaksinerer oss syke. Kvikksølv og aluminium blir brukt som en adjuvant i vaksiner, d.v.s. at det skal forsterke den aktive ingrediensen i vaksinen. Det er ille nok, men hvis en legger til aluminium en får i seg fra andre kilder, lurer jeg på hva kroppen mener om den saken. VG skrev i desember  fjor at Mattilsynet advarer mot bruk av deodorant. Det kan nemlig føre til at du får i deg mange ganger den mengden aluminium som blir regnet som helsemessig forsvarlig.

Finnes det en grense?
Det er velkjent at tungmetaller er noe vi bør holde oss vekke fra, og de skal absolutt ikke finne veien inn i mat og kosmetikk. Det er imidlertid litt mer kontroversielt å klassifisere aluminium som et giftig metall. De som har greie på dette hevder at det er ufarlig, også i store mengder, for mennesker med friske nyrer. Det høres ikke helt uproblematisk ut for meg, for er det egentlig mange av oss som vet hvordan det står til med nyrene? Mine ser ut til å klare seg helt utmerket, selv om medisiner i perioder har belastet dem, men jeg aner ikke hvor mye mer jeg kan belaste dem. Det er en del som har medfødt hjertefeil også, og det fungerer helt fint fram til den dagen hjertet stopper. Det som gjør meg skeptisk er at aluminium ligger på grensa til å være et tungmetall.

Definisjonsspørsmål
D.v.s. det finnes ingen akseptert standarddefinisjon for tungmetall. Noen baserer definisjonen på tetthet, andre på atomisk vekt og atter andre på toksisitet. Derfor kan en oppleve at det samme grunnstoffet er innenfor i noen definisjoner og utenfor i andre. Bare for å gjøre forvirringen komplett er det noen som har foreslått et alternativt begrep, toksisk metall, men det er ikke internasjonal enighet om en definisjon for denne termen heller.

Vi trenger mineraler, og disse kan plasseres i fire grupper. Vi trenger mest makromineraler (f.eks. kalsium, magnesium, potassium, kopper og jern). Den neste gruppa er spormineraler (f.eks. mangan, krom, selen og bor). Det er også en annen gruppe sporstoffer som kanskje ikke er like nødvendige (f.eks. fluor, arsenikk, gull). Den siste gruppa er giftige metaller (bl.a. beryllium, kvikksølv, bly og aluminium).

Det er en viss overlapping mellom disse gruppene, for det er vanskelig å avgjøre hvilke mineraler vi virkelig trenger. Vi trenger f.eks. jern og kopper, men det er en grense for når det blir usunt med disse også. Noen skal vi bare ha ørsmå mengder av. Når myndighetene sier at det og det mineralet er ufarlig, snakker de kanskje om små mengder, og dette er ikke noe de kan teste. Jeg kan ikke se for meg at f.eks. Folkehelseinstituttet eller Mattilsynet søker etter frivillige som er villig til å teste hvor mye aluminium eller kvikksølv de tåler før de blir akutt syke.

ingredienser til hjemmelaget deodorant

Jeg har foreløpig ikke laget min egen deodorant, men vurderer det etter som jeg får mye aluminium i meg på den måten. Jeg rasket sammen noe jeg hadde i huset som kan brukes: Aloe Vera gel, xantham gum, kokosolje, jojoba olje, glyserol, eukalyptusolje, peppermynteolje og kamilleolje. Jeg kunne også lagt til natron. Jeg blir kanskje ikke like omsvermet som Axe-mannen, men det lukter ganske bra av eteriske oljer.

En av grunnene til at raffinert sukker og hvetemel er uheldig for kroppen er at denne prosessen fjerner sink, krom og mangan, stoffer som beskytter oss, men beholder i noen tilfeller farlige metall som f.eks. kadmium.

Norsk Hydro er naturligvis opptatt av at vi skal bruke mest mulig aluminium. De har derfor en informasjonsside som skal berolige oss forbrukere. De peker på faren, men trekker også fram de positive sidene aluminium har på helsen vår. Det er likevel noe vi ikke trenger. Det har ikke noen biologisk funksjon og hvis ikke kroppen trenger det, tror jeg ikke det er et vidundermiddel.

bacalaogryte

Bacalao er kanskje det beste fra Portugal, men bør ikke lages i en aluminiumsgryte. Syren i tomatene kan nemlig reagere med aluminium.
Foto: Boca Dorada via wikimedia commons

I tillegg til at mat og vann tilsettes aluminium er det en god del forurensing. Det er lenge siden det var bly i bensinen, men jeg vet ikke om vi kan stole på at det ikke er noen metallisk forurensing. Jeg vil tro at biltrafikk produserer mye støv som inneholder det bilen er laget av, og det er mye matproduksjon like ved sterkt trafikkerte veier. Det er dessuten generelt økende verdier av farlige metaller i naturen. Hvis jorda blir veldig sur kan konsentrasjonen av aluminium og manganioner bli stor nok til at den blir giftig. For å motvirke dette kalker vi jorda. Høy konsentrasjon av aluminium hemmer også vekst. Dårligere avlinger kan derfor være et tegn på det er for mye aluminium i jorda.

Noe + noe annet = for mye
Vi bruker mye metall når vi behandler mat. Mat og drikke som har blitt lagret på aluminiumbokser har sannsynligvis et høyere innhold av aluminium enn da maten ble laget, spesielt hvis det er snakk om mat med mye syre. Det er veldig praktisk å bruke aluminiumsfolie hjemme, men er det uproblematisk? Vi kan stille det samme spørsmålet om plast.

Jeg har fokusert mye på aluminium, men det er bare en av farene. Det er flere farlige stoffer vi får i oss. Føderale myndigheter i USA har f.eks. advart gravide og ammende kvinner mot å spise tunfisk, hai, kongemakrell og andre store fisker. Dette fordi de inneholder for mye kvikksølv. Skalldyr og andre dyr som lever på havbunnen har et stort innhold av bl.a. kadmium og kvikksølv. Kanskje er mennesker som er allergiske mot skalldyr f.eks. rett og slett forgiftet?

Det er et par interessante kommentarer etter denne artikkelen. Selve artikkelen tar for seg noe kontroversielt, såkalte chemtrails. Det er noen som mener at det er en konspirasjon der myndighetene sprøyter et produkt som inneholder mye aluminium. Dette skal være for å hindre global oppvarming ved å redusere stråling fra sola. Jeg tar ikke stilling til det her, men det blir for enkelt å vise til at aluminium er naturlig, som Warren gjør i kommentarfeltet. Det er sant at aluminium er den tredje største bestanddelen av jordskorpa (på sider jeg har sett varierer det fra 7 til 8,7 %). Det to største er oksygen og silisium. Det blir likevel for enkelt å si at noe som finnes i naturen er ufarlig. Arsenikk finnes for øvrig naturlig i naturen også. Det er viktig med en balanse. Hvis vi får i oss noe som er uheldig, må vi balansere dette med noe som nøytralisere det skadelige.

kondensstriper fra fly

Dette er en vanlig kondensstripe fra et fly som passerte over Halsa, men chemtrails er noe liknende. «Conspiracy buffs» mener det er bl.a. alumnium i noen av disse, men det er nok forurensing fra andre kilder til at vi ikke trenger ville ideer.

Denne fyren hevder at problemet ikke er aluminiumet, men at sur nedbør danner aluminiumsioner fra aluminium som finnes naturlig i jorda. De stemmer med research jeg har gjort, men han tar likevel ikke hensyn til at det blir stadig flere kilder til aluminium, og at vi ikke har kontroll på sur nedbør. Han mener heller ikke det er et problem at frøgiganten Monsanto prøver å utvikle genetisk modifiserte planter som tåler aluminium. Vi skal altså ikke gjøre noe med problemet, men leve med det.

Jeg har en venn som brukte begrepet kanarifugl. For en del år siden ble kanarifugler brukt av gruvearbeidere. Hvis fuglen i buret døde, visste arbeiderne at de måtte komme seg ut før de døde selv. Vi Europeere har muligens en genetisk predisposisjon for visse typer celleskader. Det kan være grunnen til at vi ser en økning i kreft, autoimmune sykdommer, autisme og andre nevrologiske lidelser. Kanskje er vårt tipping point lavere enn andres. Vi kan være kanarifuglen som forteller andre folkegrupper at de må forandre kostholdet, for før eller senere når alle sitt tipping point.

Balanse er viktig
De har foreløpig klart seg bra i Asia fordi de har en balanse. De bruker mye peanutt og soyaolje, som er inflammatorisk. Grunnen til at de likevel er friske er at de motvirker dette med kokosolje og fisk(eolje), som er anti-inflammatorisk. Det er det samme som skjer rundt Middelhavet. De spiser mye hvetepasta, som er inflammatorisk, men motvirker den negative effekten med fisk og olivenolje.

Det er altså ikke slik at vi ikke kan spise visse ting, men vi må ha en balanse. Problemet er at det er ikke sikkert det er nok at en strever etter denne balansen i sitt eget liv, hvis naturen og samfunnet får en overvekt av det usunne.

Jeg har bare skrapt litt på overflaten, men anbefaler deg å lese mer. Dette blir ikke diskutert mye i dag, men det er kanskje den største trusselen vi står overfor. Maten inneholder gradvis mindre næring, og stadig høyere konsentrasjon av stoffer som skader kroppen. Hvis dette fortsetter, er det ingenting som heter sunn mat, og det blir en vits å snakke om økologisk mat.

Konsekvensen blir ikke at alle dør, men framtidige generasjoner vil sannsynligvis få kortere liv som består av mer sykdom. De fleste mennesker som er friske i dag beholder denne helsa til de er i alle fall 50. Kanskje vil flere oppleve kronisk sykdom allerede i 30-årsalderen. Det er faktisk noen skjebner som er verre enn døden.

KIlder:

http://no.265health.com/conditions-treatments/alzheimers/1004030094.html
http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/mattilsynet-advarer-mot-deodorant-bruk/a/10141554/
http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/periodesystemet/vis.php?e=Al&vis=alt
http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/tema/artikkel?p_dimension_id=19190&p_document_id=47345&p_dim2=19608
http://www.nytimes.com/2008/04/22/health/22well.html?_r=0
http://en.wikipedia.org/wiki/Metal_toxicity
http://chemistry.about.com/od/chemistryglossary/g/Heavy-Metal-Definition.htm
http://home.earthlink.net/~joannefstruve/_wsn/page2.html
http://drlwilson.com/articles/TOXIC%20METALS.htm

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

2 responses »

  1. Tilbaketråkk: Vi hater dere! | John Olavs skriveloft

  2. Tilbaketråkk: De rikes medisin | John Olavs skriveloft

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: