RSS Feed

Tenkeren

Jeg er en veldig tenkende person, og tenker mye på hvordan jeg skal beskrive meg selv. Hvem er jeg egentlig? Jeg har en mistanke om at jeg går glipp av mye hjelp fordi jeg ikke klarer å presentere meg med det rette navnet.

Jeg har nettopp lest det islandske eventyret Vaktsom og brødrene hans. Det handler om 5 brødre som ikke har noe navn. En dag de var alene hjemme banket en gammel kone på døra. Hun ba om å få litt vann å drikke, men hadde ikke noe å gi tilbake, bortsatt fra navn. De fikk hvert sitt navn med egenskapene dette navnet beskrev. De ble derfor hetende Vaktsom, Holdfast, Hoggtil, Sporfinner og Fjellklatrer.

Da jeg hadde dette med noen av elevene mine, fikk de i oppgave å finne et navn som fortalte hva de selv var flinke til. Det var først vanskelig, men så kom det etter hvert frem at det var mange konkrete interesser som sang, dans, skogsarbeid, zombier etc. Jeg kan si litt om det jeg liker å gjøre selv også, men jeg tenker mest i forhold til nonverbale lærevansker. Jeg har prøvd å finne litt ut om meg selv. Ikke at jeg skal presentere meg selv for Gud og hvermann som Herr Tenker, men en av utfordringene mine er å si hva jeg trenger når jeg har muligheten til det.

Det er vel to navn som passer godt på meg, Tenker og Skriver. Jeg mener jeg har vist at jeg kan skrive, og jeg kan tenke ennå bedre. Problemet er at det er det ingen som kan se eller høre. Alt ser perfekt ut inne i hodet mitt, men det å få det ut er en annen sak. Det virker som at det å snakke tar opp så mye av hjernekapasiteten eller fokuset, at jeg mer eller mindre får blackouts. Jeg hopper hit og dit og glemmer mye av det jeg har planlagt. Det har alltid vært slik.

Hjernen drar gjerne på ferie midt i en fremføring. Jeg er nok ikke blant de som er verst rammet av dette. Jeg klarer å dra meg noe inn igjen, men ikke nok. Det ser kanskje ut for andre at det er temmelig tomt der inne, mens sannheten er at det er mye aktivitet i hjernen min. Det bare blokkerer seg. Når jeg forbereder meg ser alt perfekt ut. Jeg kan være morsom og kunnskapsrik, jeg kan trekke sammenlikninger mellom ulike emner, jeg kan komme med gode vurderinger og råd, men det er et eller annet som skjer når det skal gjennom munnen og ikke gjennom fingrene. Hjernen fungerer på en helt annen måte når jeg skriver.

Det er egentlig uforståelig at jeg valgte et yrke som krever mye muntlig kommunikasjon og mange fremføringer. Det var vel egentlig ikke et valg. Det var noe som bare skjedde. Jeg elsker å studere, men har noen begrensninger. Hadde det ikke vært for disse, hadde jeg sannsynligvis gått så langt det er mulig som historiker eller teolog. Ikke at lærerstudiet er plankekjøring heller, men det er ikke en doktoravhandling. Det er vel like uforståelig, i alle fall for meg, at jeg ikke får hjelp. Slik NAV ser det trenger jeg ikke hjelp. Jeg er utdannet lærer og de har fokus på at det er der jeg skal jobbe. Hvis jeg skal prøve å presentere meg skikkelig, tror jeg eventyrnavnet mitt blir tenkeren.

Jeg har stor glede av å være tenkeren, men vet ikke om det er like nyttig for samfunnet at jeg blir der jeg er. Jeg vil mer enn gjerne skifte navn til skriveren. Jeg jobber for at det skal bli en realitet. Kanskje klarer jeg å organisere tankene såpass at jeg kan fortelle andre om det.

Det blir i alle fall målet mitt.

About John Olav Ytreland

Jeg skriver hovedsakelig om nonverbale lærevansker (NLD) og autismespektertilstander.

One response »

  1. Tilbaketråkk: Bloggetoget | John Olavs skriveloft

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: